I 1827 la biologen Robert Brown merke til at hvis han så på pollenkorn i vann gjennom et mikroskop, var beveglsen til pollenkornene ganske "hoppende" og virket å være tilfeldig. Han kalte denne hoppingen for "Brownske bevegelser", men Brown klarte ikke å finne ut hva denne bevegelsen skyldtes. Den første av de tre artiklene som Albert Einstein fikk publisert i 1905, kom med forklaringen.
Alt rundt oss er bygget opp av atomer og molekyler: stolen du sitter på, maten du spiser, og lufta du puster inn. Ideene om at alt er bygd opp av atomer, går helt tilbake til de gamle grekerne. Omtrent 100 år før Einetein, foreslo den store kjemikeren John Dalto at alle kjemiske forbindelser besto av små usynlige molekyler, som igjen var sammensatt av enda mindre atomer. Problemet var at det ikke fantes bevis for at de eksisterte, inntil Einstein startet med spørsmålet om Brownske bevegelser.
Einstein innså at hoppingen til pollenkornene skyldtes at vannmolekyler traff dem, på samme måte som fotballspillere sparker ballen i en fotballkamp. Pollenkornene var synlige, men vannmolekylene var det ikke, slik at det så ut som om pollenkornene "hoppet" rundt på egenhånd.
Einstein viste også at det var mulig å finne ut hvor mange moleyler som traff et enkelt pollenkorn og hvor raskt vannmolekylene beveget seg - bare ved å studere pollenkornenes bevegelse.
Einsteins artikkel predikerte også egenskaper til atomene som kunne testes. Den franske fysikeren Jean Perrin benyttet seg av Einsteins prediksjoner til å finne ut hvor store atomer er og fjernet dermed enhver tvil om at atomer faktisk finnes.