>>NFS>>Verdens Fysikkår 2005
Verdens Fysikkår 2005
Albert Einstein - brownske bevegelser
I 1827 la biologen Robert Brown merke til at hvis han så på pollenkorn i
vann gjennom et mikroskop, var beveglsen til pollenkornene ganske
"hoppende" og virket å være tilfeldig. Han kalte denne hoppingen for
"Brownske bevegelser", men Brown klarte ikke å finne ut hva denne
bevegelsen skyldtes. Den første av de tre artiklene som Albert Einstein
fikk publisert i 1905, kom med forklaringen.
Alt rundt oss er bygget opp av atomer og molekyler: stolen du sitter på,
maten du spiser, og lufta du puster inn. Ideene om at alt er bygd opp av
atomer, går helt tilbake til de gamle grekerne. Omtrent 100 år før
Einetein, foreslo den store kjemikeren John Dalto at alle kjemiske
forbindelser besto av små usynlige molekyler, som igjen var sammensatt av
enda mindre atomer. Problemet var at det ikke fantes bevis for at de
eksisterte, inntil Einstein startet med spørsmålet om Brownske bevegelser.
Einstein innså at hoppingen til pollenkornene skyldtes at vannmolekyler
traff dem, på samme måte som fotballspillere sparker ballen i en
fotballkamp. Pollenkornene var synlige, men vannmolekylene var det ikke,
slik at det så ut som om pollenkornene "hoppet" rundt på egenhånd.
Einstein viste også at det var mulig å finne ut hvor mange moleyler som
traff et enkelt pollenkorn og hvor raskt vannmolekylene beveget seg - bare
ved å studere pollenkornenes bevegelse.
Einsteins artikkel predikerte også egenskaper til atomene som kunne
testes. Den franske fysikeren Jean Perrin benyttet seg av Einsteins
prediksjoner til å finne ut hvor store atomer er og fjernet dermed enhver
tvil om at atomer faktisk finnes.
|