>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkår 2005

Verdens Fysikkår 2005

Fysikkdrypp - Lasere

Du forbinder kanskje lasere med Science Fiction-filmer som Star Wars? Lasere har i dag mange bruksområder. De fleste av oss støter faktisk på lasere hver eneste dag uten at vi vet om det! CD-spillere og PCer bruker lasere til å lese av og brenne CDer. Ved fartskontroller bruker politiet en laser til å måle hvor fort du kjører. Det røde lyset som leser av strekkoden når du handler, er en laser. Hendige små laserpekere er praktiske som pekestokk og kan kjøpes i butikken til en rimelig pris.

Noen lasere er farlige og kan skade både huden og øynene våre. Men lasere som du støter på i hverdagen, er svake og ufarlige i de fleste sammenhenger. Du bør likevel aldri se rett inn i en laserstråle, selv om laseren er svak. Øyet er veldig ømfintlig, og skader på synet kan være permanente.

Verdens første laser ble laget av Theodore Maiman i 1960. En laser må inneholde en optisk resonator og et lasermedium for at den skal fungere. Den optiske resonatoren består av to speil som er vendt mot hverandre, slik at lys kan "fanges" mellom speilene. Inne i resonatoren må det være et lasermedium. Det er stoffer med helt spesielle egenskaper som gjør dem i stand til å forsterke lysstråler. Forskjellige krystaller og gasser kan for eksempel brukes som lasermedium. Maimans første laser fra 1960 hadde en rubinkrystall som lasermedium.

Laserlys har litt andre egenskaper enn vanlig lys. For det første inneholder laserlys et veldig smalt spekter med bølgelengder. Det kan blant annet utnyttes medisinsk. Fordi forskjellige stoffer har ulike evner til å absorbere lys, kan laserlys for eksempel brukes til å varme opp blod uten at vevet rundt blodårene tar for mye skade. Slik fjernes fødselsmerker. En annen viktig egenskap ved lasere er at lysstrålen kan gjøres veldig konsentrert. En laser kan samle så mye energi på et lite område at laserstrålen kan skjære i metall! Den tredje viktige forskjellen mellom laserlys og vanlig lys er at laserlyset er koherent. Litt forenklet betyr det at alle lysbølgene som utgjør laserlyset, svinger i takt med hverandre. Den gode koherensen til laserlys kan utnyttes til å gjøre svært nøyaktige målinger.

Andreas Winnem, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU.