Du forbinder kanskje lasere med Science Fiction-filmer som Star Wars?
Lasere har i dag mange bruksområder. De fleste av oss støter faktisk på
lasere hver eneste dag uten at vi vet om det! CD-spillere og PCer bruker
lasere til å lese av og brenne CDer. Ved fartskontroller bruker politiet
en laser til å måle hvor fort du kjører. Det røde lyset som leser av
strekkoden når du handler, er en laser. Hendige små laserpekere er
praktiske som pekestokk og kan kjøpes i butikken til en rimelig pris.
Noen lasere er farlige og kan skade både huden og øynene våre. Men lasere som du støter på i hverdagen, er svake og ufarlige i de fleste sammenhenger. Du bør likevel aldri se rett inn i en laserstråle, selv om laseren er svak. Øyet er veldig ømfintlig, og skader på synet kan være permanente.
Verdens første laser ble laget av Theodore Maiman i 1960. En laser må inneholde en optisk resonator og et lasermedium for at den skal fungere. Den optiske resonatoren består av to speil som er vendt mot hverandre, slik at lys kan "fanges" mellom speilene. Inne i resonatoren må det være et lasermedium. Det er stoffer med helt spesielle egenskaper som gjør dem i stand til å forsterke lysstråler. Forskjellige krystaller og gasser kan for eksempel brukes som lasermedium. Maimans første laser fra 1960 hadde en rubinkrystall som lasermedium.
Laserlys har litt andre egenskaper enn vanlig lys. For det første
inneholder laserlys et veldig smalt spekter med bølgelengder. Det kan
blant annet utnyttes medisinsk. Fordi forskjellige stoffer har ulike evner
til å absorbere lys, kan laserlys for eksempel brukes til å varme opp blod
uten at vevet rundt blodårene tar for mye skade. Slik fjernes
fødselsmerker. En annen viktig egenskap ved lasere er at lysstrålen kan
gjøres veldig konsentrert. En laser kan samle så mye energi på et lite
område at laserstrålen kan skjære i metall! Den tredje viktige forskjellen
mellom laserlys og vanlig lys er at laserlyset er koherent. Litt forenklet
betyr det at alle lysbølgene som utgjør laserlyset, svinger i takt med
hverandre. Den gode koherensen til laserlys kan utnyttes til å gjøre svært
nøyaktige målinger.
Andreas Winnem, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU.