Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Fysikkdrypp - Lasere

Du forbinder kanskje lasere med Science Fiction-filmer som Star Wars? Lasere har i dag mange bruksomrder. De fleste av oss stter faktisk p lasere hver eneste dag uten at vi vet om det! CD-spillere og PCer bruker lasere til lese av og brenne CDer. Ved fartskontroller bruker politiet en laser til mle hvor fort du kjrer. Det rde lyset som leser av strekkoden nr du handler, er en laser. Hendige sm laserpekere er praktiske som pekestokk og kan kjpes i butikken til en rimelig pris.

Noen lasere er farlige og kan skade bde huden og ynene vre. Men lasere som du stter p i hverdagen, er svake og ufarlige i de fleste sammenhenger. Du br likevel aldri se rett inn i en laserstrle, selv om laseren er svak. yet er veldig mfintlig, og skader p synet kan vre permanente.

Verdens frste laser ble laget av Theodore Maiman i 1960. En laser m inneholde en optisk resonator og et lasermedium for at den skal fungere. Den optiske resonatoren bestr av to speil som er vendt mot hverandre, slik at lys kan "fanges" mellom speilene. Inne i resonatoren m det vre et lasermedium. Det er stoffer med helt spesielle egenskaper som gjr dem i stand til forsterke lysstrler. Forskjellige krystaller og gasser kan for eksempel brukes som lasermedium. Maimans frste laser fra 1960 hadde en rubinkrystall som lasermedium.

Laserlys har litt andre egenskaper enn vanlig lys. For det frste inneholder laserlys et veldig smalt spekter med blgelengder. Det kan blant annet utnyttes medisinsk. Fordi forskjellige stoffer har ulike evner til absorbere lys, kan laserlys for eksempel brukes til varme opp blod uten at vevet rundt blodrene tar for mye skade. Slik fjernes fdselsmerker. En annen viktig egenskap ved lasere er at lysstrlen kan gjres veldig konsentrert. En laser kan samle s mye energi p et lite omrde at laserstrlen kan skjre i metall! Den tredje viktige forskjellen mellom laserlys og vanlig lys er at laserlyset er koherent. Litt forenklet betyr det at alle lysblgene som utgjr laserlyset, svinger i takt med hverandre. Den gode koherensen til laserlys kan utnyttes til gjre svrt nyaktige mlinger.

Andreas Winnem, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU.