>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkår 2005
Verdens Fysikkår 2005
Fysikkdrypp - Venuspassasjene
Alle planetene i solsystemet, unntatt Pluto, går i baner som ligger
nesten i samme plan. Men det er en liten vinkel på 3,39 grader mellom
baneplanene til Jorda og Venus, og to ganger i året, i juni og
desember, passerer Jorda gjennom baneplanet til Venus. Dersom Venus
tilfeldigvis passerer mellom oss og Sola akkurat da, kan vi se Venus
passere over solskiva. Det skjedde den 8. juni i fjor, og det skjer
neste gang allerede i 2012, natten mellom 5. og 6. juni. De som bor
langt nok nord i Norge til å ha midnattsol, får sjansen til å
observere venuspassasjen i 2012. Forrige venuspassasje var
6. desember 1882, og den neste, etter 2012, blir 11. desember 2117.
At vi får en ny venuspassasje 8 år etter den siste, skyldes en
resonans mellom banene til Venus og Jorda omkring Sola. Et siderisk
jordår er 365,2563604 døgn (det sideriske året er tiden mellom hver
gang Jorda er på samme sted i banen sett i forhold til stjernene). Et
siderisk venusår er 224,701 døgn. Det vil si at 8 jordår er 2922,05
døgn, knapt ett døgn mer enn 13 venusår, som er 2921,11 døgn. Med et
døgn mener vi her et jorddøgn, som er 24 timer. Venus passerer oss
altså 5 ganger på innsiden i løpet av 8 år.
Tallene 5, 8 og 13 er Fibonacci-tall: de er med i tallrekken 1, 1, 2,
3, 5, 8, 13, 21, der hvert tall er summen av de to foregående. Det er
muligens ikke helt tilfeldig at Fibonacci-tallene dukker opp i
sammenheng med banene til Jorda og Venus. En resonans mellom banene
til to planeter kan i prinsippet gjøre banene ustabile, men resonanser
som involverer Fibonacci-tall, er mindre farlige enn andre resonanser.
Venus er en spesiell planet, fordi den roterer om sin egen akse i
motsatt retning av de andre planetene (Uranus er det andre unntaket,
den roterer om en akse som ligger nesten i baneplanet). Venus roterer
dessuten sakte, en gang på 243,021 døgn, litt mer enn ett venusår.
Men siden rotasjonen er i motsatt retning av banebevegelsen, blir ett
venusdøgn lik 116,751 jorddøgn, som er litt mer enn et halvt venusår.
På Venus er 13 år lik 25 døgn, mer nøyaktig 25,0200 døgn. Det kan
tenkes at tidevannskreftene fra Sola som virker på Venus, kan
opprettholde en slik resonans mellom banebevegelsen og rotasjonen til
Venus.
Det merkeligste sammentreffet når det gjelder Venus og Jorda, må være
det at et synodisk venusår, som er tiden mellom hver gang Venus
passerer jorda på innsiden, er 583,923 jorddøgn, og det er 5
venusdøgn, eller for å være nøyaktig, 5,00143 venusdøgn. Det betyr at
Venus snur samme side mot oss hver gang den passerer oss.
Gravitasjonskreftene mellom Venus og Jorda er ikke sterke nok til å
forårsake en slik pardans, men kreftene mellom Venus og Sola kan ha
betydning, som sagt.
Under Venuspassasjen den 8. juni i fjor var vi så heldige å ha
strålende vær i Trøndelag, og mange fikk se Venus mot solskiva gjennom
teleskop som Trondheim Astronomiforening stilte opp på Torget.
Disse to bildene av Venus på vei innover solskiva er nr. 587 og 866
fra en serie på 1100 bilder, tatt i Trondheim. Det første bildet viser
den såkalte andre kontakten, der kanten av Venus berører kanten av
solskiva innvendig. Det andre bildet viser Venus litt inne på
solskiva.
Fotograf og forfatter: Jan Myrheim, Institutt for
fysikk, NTNU.
Tatt med et Meade LPI digitalt kamera i primærfokus på et Meade LX90
teleskop med solfilter, eksponeringstid 2/1000 sekund.
|