Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Fysikkdrypp - Venuspassasjene

Alle planetene i solsystemet, unntatt Pluto, gr i baner som ligger nesten i samme plan. Men det er en liten vinkel p 3,39 grader mellom baneplanene til Jorda og Venus, og to ganger i ret, i juni og desember, passerer Jorda gjennom baneplanet til Venus. Dersom Venus tilfeldigvis passerer mellom oss og Sola akkurat da, kan vi se Venus passere over solskiva. Det skjedde den 8. juni i fjor, og det skjer neste gang allerede i 2012, natten mellom 5. og 6. juni. De som bor langt nok nord i Norge til ha midnattsol, fr sjansen til observere venuspassasjen i 2012. Forrige venuspassasje var 6. desember 1882, og den neste, etter 2012, blir 11. desember 2117.

At vi fr en ny venuspassasje 8 r etter den siste, skyldes en resonans mellom banene til Venus og Jorda omkring Sola. Et siderisk jordr er 365,2563604 dgn (det sideriske ret er tiden mellom hver gang Jorda er p samme sted i banen sett i forhold til stjernene). Et siderisk venusr er 224,701 dgn. Det vil si at 8 jordr er 2922,05 dgn, knapt ett dgn mer enn 13 venusr, som er 2921,11 dgn. Med et dgn mener vi her et jorddgn, som er 24 timer. Venus passerer oss alts 5 ganger p innsiden i lpet av 8 r.

Tallene 5, 8 og 13 er Fibonacci-tall: de er med i tallrekken 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, der hvert tall er summen av de to foregende. Det er muligens ikke helt tilfeldig at Fibonacci-tallene dukker opp i sammenheng med banene til Jorda og Venus. En resonans mellom banene til to planeter kan i prinsippet gjre banene ustabile, men resonanser som involverer Fibonacci-tall, er mindre farlige enn andre resonanser.

Venus er en spesiell planet, fordi den roterer om sin egen akse i motsatt retning av de andre planetene (Uranus er det andre unntaket, den roterer om en akse som ligger nesten i baneplanet). Venus roterer dessuten sakte, en gang p 243,021 dgn, litt mer enn ett venusr. Men siden rotasjonen er i motsatt retning av banebevegelsen, blir ett venusdgn lik 116,751 jorddgn, som er litt mer enn et halvt venusr. P Venus er 13 r lik 25 dgn, mer nyaktig 25,0200 dgn. Det kan tenkes at tidevannskreftene fra Sola som virker p Venus, kan opprettholde en slik resonans mellom banebevegelsen og rotasjonen til Venus.

Det merkeligste sammentreffet nr det gjelder Venus og Jorda, m vre det at et synodisk venusr, som er tiden mellom hver gang Venus passerer jorda p innsiden, er 583,923 jorddgn, og det er 5 venusdgn, eller for vre nyaktig, 5,00143 venusdgn. Det betyr at Venus snur samme side mot oss hver gang den passerer oss. Gravitasjonskreftene mellom Venus og Jorda er ikke sterke nok til forrsake en slik pardans, men kreftene mellom Venus og Sola kan ha betydning, som sagt.

Under Venuspassasjen den 8. juni i fjor var vi s heldige ha strlende vr i Trndelag, og mange fikk se Venus mot solskiva gjennom teleskop som Trondheim Astronomiforening stilte opp p Torget.

Disse to bildene av Venus p vei innover solskiva er nr. 587 og 866 fra en serie p 1100 bilder, tatt i Trondheim. Det frste bildet viser den skalte andre kontakten, der kanten av Venus berrer kanten av solskiva innvendig. Det andre bildet viser Venus litt inne p solskiva.

Fotograf og forfatter: Jan Myrheim, Institutt for fysikk, NTNU.
Tatt med et Meade LPI digitalt kamera i primrfokus p et Meade LX90 teleskop med solfilter, eksponeringstid 2/1000 sekund.