>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikk�r 2005

Verdens Fysikk�r 2005

Fysikkdrypp - Venuspassasjene

Alle planetene i solsystemet, unntatt Pluto, g�r i baner som ligger nesten i samme plan. Men det er en liten vinkel p� 3,39 grader mellom baneplanene til Jorda og Venus, og to ganger i �ret, i juni og desember, passerer Jorda gjennom baneplanet til Venus. Dersom Venus tilfeldigvis passerer mellom oss og Sola akkurat da, kan vi se Venus passere over solskiva. Det skjedde den 8. juni i fjor, og det skjer neste gang allerede i 2012, natten mellom 5. og 6. juni. De som bor langt nok nord i Norge til � ha midnattsol, f�r sjansen til � observere venuspassasjen i 2012. Forrige venuspassasje var 6. desember 1882, og den neste, etter 2012, blir 11. desember 2117.

At vi f�r en ny venuspassasje 8 �r etter den siste, skyldes en resonans mellom banene til Venus og Jorda omkring Sola. Et siderisk jord�r er 365,2563604 d�gn (det sideriske �ret er tiden mellom hver gang Jorda er p� samme sted i banen sett i forhold til stjernene). Et siderisk venus�r er 224,701 d�gn. Det vil si at 8 jord�r er 2922,05 d�gn, knapt ett d�gn mer enn 13 venus�r, som er 2921,11 d�gn. Med et d�gn mener vi her et jordd�gn, som er 24 timer. Venus passerer oss alts� 5 ganger p� innsiden i l�pet av 8 �r.

Tallene 5, 8 og 13 er Fibonacci-tall: de er med i tallrekken 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, der hvert tall er summen av de to foreg�ende. Det er muligens ikke helt tilfeldig at Fibonacci-tallene dukker opp i sammenheng med banene til Jorda og Venus. En resonans mellom banene til to planeter kan i prinsippet gj�re banene ustabile, men resonanser som involverer Fibonacci-tall, er mindre farlige enn andre resonanser.

Venus er en spesiell planet, fordi den roterer om sin egen akse i motsatt retning av de andre planetene (Uranus er det andre unntaket, den roterer om en akse som ligger nesten i baneplanet). Venus roterer dessuten sakte, en gang p� 243,021 d�gn, litt mer enn ett venus�r. Men siden rotasjonen er i motsatt retning av banebevegelsen, blir ett venusd�gn lik 116,751 jordd�gn, som er litt mer enn et halvt venus�r. P� Venus er 13 �r lik 25 d�gn, mer n�yaktig 25,0200 d�gn. Det kan tenkes at tidevannskreftene fra Sola som virker p� Venus, kan opprettholde en slik resonans mellom banebevegelsen og rotasjonen til Venus.

Det merkeligste sammentreffet n�r det gjelder Venus og Jorda, m� v�re det at et synodisk venus�r, som er tiden mellom hver gang Venus passerer jorda p� innsiden, er 583,923 jordd�gn, og det er 5 venusd�gn, eller for � v�re n�yaktig, 5,00143 venusd�gn. Det betyr at Venus snur samme side mot oss hver gang den passerer oss. Gravitasjonskreftene mellom Venus og Jorda er ikke sterke nok til � for�rsake en slik pardans, men kreftene mellom Venus og Sola kan ha betydning, som sagt.

Under Venuspassasjen den 8. juni i fjor var vi s� heldige � ha str�lende v�r i Tr�ndelag, og mange fikk se Venus mot solskiva gjennom teleskop som Trondheim Astronomiforening stilte opp p� Torget.

Disse to bildene av Venus p� vei innover solskiva er nr. 587 og 866 fra en serie p� 1100 bilder, tatt i Trondheim. Det f�rste bildet viser den s�kalte andre kontakten, der kanten av Venus ber�rer kanten av solskiva innvendig. Det andre bildet viser Venus litt inne p� solskiva.

Fotograf og forfatter: Jan Myrheim, Institutt for fysikk, NTNU.
Tatt med et Meade LPI digitalt kamera i prim�rfokus p� et Meade LX90 teleskop med solfilter, eksponeringstid 2/1000 sekund.