Øynene våre er kompliserte fysiske sensorer. De fanger opp lys og forteller hjernen hva de har registrert. Hjernen setter så sammen et bilde av omgivelsene våre. Noen dyr har øynene plassert slik at de har et 360 graders panoramasyn! Hvordan tror du de opplever verden?
Når vi ser på noe, strømmer lys inn gjennom hornhinnen, som er øyets fremste del,
og videre gjennom linsen. Den former et flatt bilde av omgivelsene på netthinnen,
innerst på øyeeplet. Der får lyset små følere til å reagere og sende
nervesignaler til hjernen. Hvor tett disse følerne sitter,
bestemmer hvor små detaljer vi kan se. I synsgropen, som er det stedet
på netthinnen som ser skarpest, er det omtrent 400 reseptorer per millimeter!
Det er to hovedtyper av følere på netthinnen. De kalles staver og tapper. I synsgropen er det ingen staver men tett med tapper. Utenfor synsgropen er det derimot flere staver enn tapper. Stavene gir oss svart-hvitt syn. De trenger ikke så mye lys for å fungere, og det er stavene som gjør at vi kan se mår det blir mørkt om kvelden. Tappene trenger derimot mer lys. De er ansvarlige for fargesynet vårt. Netthinnen er dekket av omtrent 130 millioner staver og 6 millioner tapper!
Åpningen i øyet hvor lyset slipper inn, heter pupillen. Når øyet utsettes for kraftig lys, trekker pupillen seg sammen slik at netthinnen ikke skal bli skadet av kraftig lys. Pupillen fungerer som en blender, som du kanskje har sett på et kamera? Det fargede området rundt pupillen heter irisen, eller regnbuehinnen. Irisen hos et menneske har et unikt mønster, akkurat som et fingeravtrykk. Du kanskje sett science fiction filmer (for eksempel "Minority report") hvor iris-scannere brukes til å gjenkjenne mennesker? Flere firmaer arbeider med å lage systemer for dette, men teknikken er ennå uferdig.
Menneskekroppen er full av spennende fysikk! Det kan du lese mer om her. Andreas Winnem, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU.