Richard Feynman ble født 11. mai 1918 i Rochaway i Queens, New York. Foreldrene var jøder, men de var ikke spesielt religiøse. Som ung var Richard under stor innflytelse av sin far, Melville Feynman, som oppfordret ham til å stille kritiske spørsmål, ikke minst for å utfordre ortodoks tenkning. Sin sterke humoristiske sans som fulgte ham hele livet, skal han ha arvet fra sin mor, Lucille.
Richard viste tidlig en stor interesse for fysikk og matematikk og ble som gutt raskt kjent i nabolaget for sine evner til å reparere radioer. I 1939 fullførte han sin bachelorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og tre år senere mottok han sin doktorgrad ved Princeton University. Feynman selv hadde ønsket å fortsette ved MIT etter fullført bachelor grad, men ble rådet til å utvide sin horisont ved å ta doktorgrad et annet sted. Princeton var da som nå et prestisjetungt universitet, inspirert av de tradisjonsrike engelske universitetene Oxford og Cambridge. Feynmans første virkelige møte med Princeton og sine medstudenter var dekanens, professor Eisenharts, ukentlige "Sunday afternoon tea". Dekanens kone, fru Eisenhart, hadde oppgaven med å servere te og hun spurte Feynman "Would you like cream or lemon in your tea, Mr. Feynman?" og uten å tenke for mye over det, svarte Feynman: "I'll have both, thank you". Fru Eisenharts svar har blitt et velkjent sitat som har blitt hengende ved Feynman. "Surely you're joking, Mr. Feynman!" Dette ble tittelen på Feynmans selvbiografiske bok fra 1985 som han ga undertittelen "Adventures of a curious Character".
Mens Feynman holdt til ved Princeton, ble han forespurt om han ville delta i Manhattan prosjektet - den amerikanske hærens prosjekt for å utvikle en atombombe. Feynman sa seg villig til å delta, noe som endte med at han i 1943 flyttet til det avsidesliggende og senere så berømte Los Alamos i New Mexico. Under arbeidet med doktorgraden ved Princeton, hadde han giftet seg med sin første kone, Arline, som var rammet av tuberkulose. Da han måtte flytte til Los Alamos, fikk han sin kone flyttet til et sanatorium i Albuquerque slik at han kunne besøke henne i helgene. Los Alamos var et isolert sted, og Feynman fikk sin kone til å sende ham brev skrevet i kode slik at han skulle ha noe å fylle tiden med.
En av Feynmans første oppgaver ved Los Alamos var å administrere gruppen av "menneskelige" beregnere ved den teoretiske divisjonen og senere være med på å sette opp et system som benyttet hullkort og en tidlig versjon av en datamaskin til å gjøre beregninger. Senere arbeidet Feynman blant annet også med å gjøre grunnleggende beregninger for en av Los Alamos' små forskningsreaktorer.
Feynman ble i Los Alamos tidlig kjent som en utmerket "skapsprenger". Tidlig i prosjektet ble det iverksatt strenge sikkerhetstiltak for å sørge for at sensitiv informasjon ikke kom på avveie. Låsbare arkivskap og safer ble en del av hverdagen. Ved en tilfeldighet oppdaget Feynman at ved å observere låsemekanismen i arkivskapene eller safene når de stod åpne, kunne man lett finne frem til store deler av koden. Det hele utviklet seg nærmest til en hobby for Feynman som benyttet enhver anledning han fikk til å kartlegge de ulike arkivskapenes og safenes kode. De ulike tallkombinasjonene skrev han ned i en liten "kodebok" som han holdt for seg selv. Om noen trengte et dokument eller en rapport som var nedlåst hos noen man ikke klarte å få tak i, tok de kontakt med Feynman. Hvis arkivskapet eller safen var en av dem han visste deler av koden på, tok Feynman på seg oppdraget. For ikke å avsløre sin hemmelighet, hentet han sin verktøykasse, gikk inn på det aktuelle kontoret, låste dører og blendet for vinduer. Så satte han seg til å lese en god stund slik at det ikke skulle virke altfor lett å være "skapsprenger". Etter en stund kikket han i kodeboka og åpnet den låste safen.
Etter Los Alamos prosjektets slutt, fikk Feynman et professorat ved Cornell University. Los Alamos-prosjektet hadde tæret på kreftene hos alle som hadde deltatt og Feynman var mer eller mindre utbrent etter prosjektets slutt. Kort tid etter døde hans første kone, Arline, av tuberkulose. Feynman følte seg uinspirert og i en periode holdt han på med noen mindre viktige, men for han morsomme, problemer. Feynman var derfor overrasket over at han på dette tidspunktet mottok flere prestisjetunge tilbud om professorater fra ulike universitet. Til slutt valgte han å reise til California og bli professor ved California Institute of Technology (Caltech), hvor han følte han også ville få interessante utfordringer som foreleser.
Ved Caltech gjorde Feynman noen av sine viktigste arbeider. Arbeidet innenfor det som senere ble kjent som kvanteelektrodynamikken, la grunnlaget for at han i 1965 mottok Nobelprisen i fysikk. Litt forenklet kan denne teorien beskrives som en generalisering av kvantemekanikken slik at den også inkluderer spesiell relativitet.
For å visualisere og beskrive vekselvirkninger innenfor kvanteelektrodynamikken introduserte Feynman en genial form for diagrammer som nå kalles Feynmandiagrammer. I slike diagrammer representeres alle partikler ganske enkelt med linjer, ulike partikler med ulike typer linjer. Diagrammet til venstre illustrerer en vekselvirkning mellom to elektroner som er representert ved rette linjer. Elektronene utveksler et (virtuelt) foton og frastøter hverandre.
Feynman ble tidlig kjent som en fremragende foreleser og han trivdes alltid i foreleserrollen. Hans forelesninger fra begynnelsen av 1960-tallet, som senere ble redigert til bokform, The Feynman Lecture on Physics, er fremdeles svært populære.
Feynman giftet seg ytterligere to ganger, sist med Gweneth Howarth i 1960. De forble gift livet ut. Sammen fikk de sønnen Carl i 1962 og adopterte datteren Michelle i 1968. Richard Feynman døde av kreft i 1988.
Anne Borg, Lars Erik Walle og Henning Frydenlund Hansen, Institutt for fysikk, NTNU
Kilder:
William H. Cropper: Great Physicists
Wikipedia: Richard Feynman
Richard P. Feynman: "Surely You're Joking Mr. Feynman!" Adventures of a curious character