Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Richard Feynman av Anne Borg

Richard Feynman ble fdt 11. mai 1918 i Rochaway i Queens, New York. Foreldrene var jder, men de var ikke spesielt religise. Som ung var Richard under stor innflytelse av sin far, Melville Feynman, som oppfordret ham til stille kritiske sprsml, ikke minst for utfordre ortodoks tenkning. Sin sterke humoristiske sans som fulgte ham hele livet, skal han ha arvet fra sin mor, Lucille.

Richard viste tidlig en stor interesse for fysikk og matematikk og ble som gutt raskt kjent i nabolaget for sine evner til reparere radioer. I 1939 fullfrte han sin bachelorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) og tre r senere mottok han sin doktorgrad ved Princeton University. Feynman selv hadde nsket fortsette ved MIT etter fullfrt bachelor grad, men ble rdet til utvide sin horisont ved ta doktorgrad et annet sted. Princeton var da som n et prestisjetungt universitet, inspirert av de tradisjonsrike engelske universitetene Oxford og Cambridge. Feynmans frste virkelige mte med Princeton og sine medstudenter var dekanens, professor Eisenharts, ukentlige "Sunday afternoon tea". Dekanens kone, fru Eisenhart, hadde oppgaven med servere te og hun spurte Feynman "Would you like cream or lemon in your tea, Mr. Feynman?" og uten tenke for mye over det, svarte Feynman: "I'll have both, thank you". Fru Eisenharts svar har blitt et velkjent sitat som har blitt hengende ved Feynman. "Surely you're joking, Mr. Feynman!" Dette ble tittelen p Feynmans selvbiografiske bok fra 1985 som han ga undertittelen "Adventures of a curious Character".

Mens Feynman holdt til ved Princeton, ble han forespurt om han ville delta i Manhattan prosjektet - den amerikanske hrens prosjekt for utvikle en atombombe. Feynman sa seg villig til delta, noe som endte med at han i 1943 flyttet til det avsidesliggende og senere s bermte Los Alamos i New Mexico. Under arbeidet med doktorgraden ved Princeton, hadde han giftet seg med sin frste kone, Arline, som var rammet av tuberkulose. Da han mtte flytte til Los Alamos, fikk han sin kone flyttet til et sanatorium i Albuquerque slik at han kunne beske henne i helgene. Los Alamos var et isolert sted, og Feynman fikk sin kone til sende ham brev skrevet i kode slik at han skulle ha noe fylle tiden med.

En av Feynmans frste oppgaver ved Los Alamos var administrere gruppen av "menneskelige" beregnere ved den teoretiske divisjonen og senere vre med p sette opp et system som benyttet hullkort og en tidlig versjon av en datamaskin til gjre beregninger. Senere arbeidet Feynman blant annet ogs med gjre grunnleggende beregninger for en av Los Alamos' sm forskningsreaktorer.

Feynman ble i Los Alamos tidlig kjent som en utmerket "skapsprenger". Tidlig i prosjektet ble det iverksatt strenge sikkerhetstiltak for srge for at sensitiv informasjon ikke kom p avveie. Lsbare arkivskap og safer ble en del av hverdagen. Ved en tilfeldighet oppdaget Feynman at ved observere lsemekanismen i arkivskapene eller safene nr de stod pne, kunne man lett finne frem til store deler av koden. Det hele utviklet seg nrmest til en hobby for Feynman som benyttet enhver anledning han fikk til kartlegge de ulike arkivskapenes og safenes kode. De ulike tallkombinasjonene skrev han ned i en liten "kodebok" som han holdt for seg selv. Om noen trengte et dokument eller en rapport som var nedlst hos noen man ikke klarte f tak i, tok de kontakt med Feynman. Hvis arkivskapet eller safen var en av dem han visste deler av koden p, tok Feynman p seg oppdraget. For ikke avslre sin hemmelighet, hentet han sin verktykasse, gikk inn p det aktuelle kontoret, lste drer og blendet for vinduer. S satte han seg til lese en god stund slik at det ikke skulle virke altfor lett vre "skapsprenger". Etter en stund kikket han i kodeboka og pnet den lste safen.

Etter Los Alamos prosjektets slutt, fikk Feynman et professorat ved Cornell University. Los Alamos-prosjektet hadde tret p kreftene hos alle som hadde deltatt og Feynman var mer eller mindre utbrent etter prosjektets slutt. Kort tid etter dde hans frste kone, Arline, av tuberkulose. Feynman flte seg uinspirert og i en periode holdt han p med noen mindre viktige, men for han morsomme, problemer. Feynman var derfor overrasket over at han p dette tidspunktet mottok flere prestisjetunge tilbud om professorater fra ulike universitet. Til slutt valgte han reise til California og bli professor ved California Institute of Technology (Caltech), hvor han flte han ogs ville f interessante utfordringer som foreleser.

Ved Caltech gjorde Feynman noen av sine viktigste arbeider. Arbeidet innenfor det som senere ble kjent som kvanteelektrodynamikken, la grunnlaget for at han i 1965 mottok Nobelprisen i fysikk. Litt forenklet kan denne teorien beskrives som en generalisering av kvantemekanikken slik at den ogs inkluderer spesiell relativitet.

For visualisere og beskrive vekselvirkninger innenfor kvanteelektrodynamikken introduserte Feynman en genial form for diagrammer som n kalles Feynmandiagrammer. I slike diagrammer representeres alle partikler ganske enkelt med linjer, ulike partikler med ulike typer linjer. Diagrammet til venstre illustrerer en vekselvirkning mellom to elektroner som er representert ved rette linjer. Elektronene utveksler et (virtuelt) foton og frastter hverandre.

Feynman ble tidlig kjent som en fremragende foreleser og han trivdes alltid i foreleserrollen. Hans forelesninger fra begynnelsen av 1960-tallet, som senere ble redigert til bokform, The Feynman Lecture on Physics, er fremdeles svrt populre.

Feynman giftet seg ytterligere to ganger, sist med Gweneth Howarth i 1960. De forble gift livet ut. Sammen fikk de snnen Carl i 1962 og adopterte datteren Michelle i 1968. Richard Feynman dde av kreft i 1988.

Anne Borg, Lars Erik Walle og Henning Frydenlund Hansen, Institutt for fysikk, NTNU

Kilder:
William H. Cropper: Great Physicists
Wikipedia: Richard Feynman
Richard P. Feynman: "Surely You're Joking Mr. Feynman!" Adventures of a curious character