Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Ellen Gleditsch av Annette Lykknes

Ellen Gleditsch (1879-1968) studerte radioaktivitet hos Marie Curie i Paris og ble Norges frste autoritet innen dette feltet. I fem r var hun Curies assistent og deltok i pionerarbeid innen radioaktivitet. Hun beholdt den gode kontakten med Curie og kollegene i Paris hele livet og reiste tilbake p forskningsopphold med jevne mellomrom. Gleditsch jobbet ogs ett r hos Bertram Boltwood ved Yale University tidlig i karrieren, og kom s tilbake til Norge som universitetsstipendiat, senere dosent og professor. Her startet hun prosessen med bygge opp et laboratorium for radiokjemi, et arbeid som fortsatte under hennes student, Alexis Pappas. Gleditsch var ikke bare en pioner innen sitt fagfelt; hun var en av f kvinner p Universitetet og ble Norges andre kvinnelige professor da hun ble utnevnt i 1929.

I 1896 hadde Henri Becquerel i Paris oppdaget at uranmineraler spontant avgir strling, et fenomen som senere ble kalt radioaktivitet. To r senere fant Marie og Pierre Curie to nye strlingsaktive (radioaktive) grunnstoffer - radium og polonium. Sammen med Becquerel fikk de i 1903 Nobelprisen i fysikk for sine oppdagelser. Marie Curie fikk i 1911 sin andre Nobelpris for arbeider innen radioaktivitetsforskning, denne gangen i kjemi. Radioaktivitet var alts helt fra begynnelsen et tverrfaglig felt, hvor bde fysikere og kjemikere bidro.

Ellen Gleditsch, som var utdannet farmasyt, lot seg tidlig fenge av dette nye feltet og syntes det var fascinerende at "strler man ikke kunne se, virket like fullt." I 1907 skte hun seg til Curies laboratorium i Paris. Marie Curie var p denne tiden blitt enke og hadde overtatt som leder for laboratoriet. P grunn av plassmangel avviste hun frste foresprsel om plass til Gleditsch. Men da Curie fikk hre om hennes kjemikvalifikasjoner, ombestemte hun seg, for hun trengte en kjemiker til ta seg av krystallisasjon av radiumsalter. Dette ble Gleditschs hovedansvar i fem r, og hun bidro etter hvert innenfor flere debatter i den tidlige radioaktivitetsforskning, bde alene og sammen med Curie. I denne perioden tok hun ogs licenciatgraden ved Sorbonne-universitetet.

Ett av arbeidene Gleditsch hstet mye anerkjennelse for, var bestemmelsen av forholdet mellom radium og uran (Ra/U) i mineraler. Boltwood i USA hadde konkludert med at forholdet var konstant, men Gleditsch ppekte at dette bare var tilfelle i de eldre mineralene. Hennes forklaring om at radioaktiv likevekt ikke var innstilt i de yngre mineralene p grunn av et langlivet mellomledd, ionium (Th-230), er omtalt i de viktigste lrebkene i radioaktivitet fra Gleditschs samtid, og plasserer hennes arbeid blant andre viktige bidrag i pionertiden.

Etter fem r i Paris fikk Gleditsch et adjunktstipend ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, som ga henne mulighet til undervise radioaktivitet, lansere sitt felt og forske. Men mulighetene for gjre eksperimenter i Kristiania var beskjedne, og hun skte seg igjen utenlands. I 1913/14 reiste Gleditsch til Sloane Physics Laboratory ved Yale University, hvor hun jobbet ett r hos Bertram Boltwood. I denne perioden arbeidet hun med radiums (Ra-226) halveringstid, som Boltwood og (Ernest) Rutherford tidligere hadde bestemt med svrt ulikt resultat. Ved ta utgangspunkt i Boltwoods kjemiske metode og forbedre separasjonen av ionium fra mineralet, fikk Gleditsch en verdi som samsvarte med den Rutherford hadde kommet fram til ved telle alfapartikler utsendt av et radiumsalt. Dette arbeidet ble siden fremhevet fra flere hold som et av hennes viktigste - radiums halveringstid var utgangspunkt for andre konstanter og utregninger og finne denne verdien ble derfor avgjrende.

Da Gleditsch kom tilbake til Norge i 1914, jobbet fire professorer (deriblant Kristian Birkeland) for at det skulle opprettes et personlig dosentur i radiokjemi for henne, slik at man ogs i Norge kunne bygge opp et fagmilj i radioaktivitet. Forslaget ble positivt mottatt i alle ledd og i juni 1916 ble Gleditsch, som hadde vrt eneste sker, utnevnt i stillingen. Tolv r senere skte Gleditsch professoratet i uorganisk kjemi som ble ledig etter Heinrich Goldschmidt. Denne gangen hadde hun ikke s mange stttespillere i miljet; de som hadde foresltt henne til dosenturet var enten dde eller pensjonerte, og Gleditsch hadde gjennom sine mange r i utlandet knyttet flere kontakter internasjonalt enn hjemme. Saken skapte debatt bde internt og i media, og Goldschmidt selv argumenterte sterkt for ansettelsen av konkurrenten Odd Hassel. Flertallet av de utenlandske sakkyndige og fakultetets medlemmer gikk imidlertid inn for Gleditsch, og etter mer enn ett rs saksbehandling og flere utsettelser, ble Gleditsch enstemmig valgt. Hun tiltrdte stillingen i juni 1929, og ble dermed Norges andre kvinnelige professor etter Kristine Bonnevies utnevnelse i 1912 (i zoologi).

Gleditschs forskning i Norge var i stor grad rettet mot geologi. Blant annet arbeidet hun med aldersbestemmelser av mineraler, hvor hun brukte radioaktiv desintegrasjon (forholdet mellom bly og uran) som utgangspunkt for beregningene. Et annet prosjekt som opptok Gleditsch i mange r, var atomvektbestemmelser av klor og bly, et arbeid som var inspirert av Theodore William Richards ved Harvard University, som hun hadde beskt under oppholdet i USA. Dette var tidkrevende vtkjemiske arbeider, som krevde nyaktighet og erfaring. Hennes bestemmelser av klors atomvekt ble viktige bidrag til istotopforskningen, og viste at med unntak av bly (som dannes kontinuerlig gjennom radioaktiv desintegrasjon) har ikke den isotopiske sammensetningen av et stoff endret seg nevneverdig siden jorda ble dannet. Gleditsch bidro ogs i arbeidet med finne actiniums (Ac-227) modersubstans. I 1947 publiserte hun sammen med ungareren Tibor Grf om en sterk gammastrle fra K-40, som ga helt ny forstelse av kaliums betydning for ionisering av luft og for varmeproduksjonen i jorda.

Ved siden av sitt virke som professor, var Gleditsch i en rrekke engasjert i ulike organisasjoner, blant annet i fredsforebyggende arbeid og kvinnegrupper. En organisasjon som forente disse to typene arbeid, var Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, hvor Gleditsch deltok aktivt fra stiftelsen i 1920. I 1926 ble hun president i moderorganisasjonen, the International Federation of University Women, hvor hun kjempet for stipend som ga kvinner mulighet til reise utenlands til spesialistlaboratorier. Slik kunne de bde utvikle seg som forskere og bedre forst andre lands kulturer, og p den mten bli en del av et internasjonalt samfunn. Ogs som professor arbeidet Gleditsch med dette. Gjennom sine mange r i utlandet hadde hun opparbeidet et stort kontaktnettverk som kom studentene til gode - mange hadde opphold ved et utenlandsk (ofte fransk) laboratorium.

Gleditsch var aktiv til det siste. Etter at hun gikk av for aldersgrensen i 1946, skrev hun for det meste kjemihistoriske artikler, blant annet biografier om radiokjemikere. Det siste manuskriptet leverte hun rett fr hun dde som 88-ring vren 1968. Av hennes mange resbevisninger br spesielt resdoktoratene ved Strasbourg i 1948 og ved Sorbonne i 1962 nevnes. Ved Sorbonne ble hun hedret som den eldste levende radiokjemiske pioner, og hun ble den frste kvinne som mottok en slik heder fra dette universitetet.

Annette Lykknes, Institutt for kjemi, NTNU

Takk til Chris Koch, Nils Petter Gleditsch og Scanpix for bilder.