Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Lise Meitner av Anne Borg

Lise Meitner ble fdt i Wien 7. november 1878 og var det tredje av Hedwig og Philipp Meitners i alt 8 barn. Philipp Meitner var jurist og kjent som fritenker og humanist. Det meitnerske hjem var en samlingsplass for spennende mennesker, fra representanter fra makteliten til advokater, forfattere og sjakkspillere. Lise og hennes ssken vokste derfor opp i en interessant og spennende atmosfre.

Lise Meitner viste tidlig et usedvanlig talent for matematikk og fysikk, men undervisningen for jenter i 1800-tallets sterrike stoppet ved 14 rs-alderen. Dette var selvsagt ikke tilstrekkelig for komme inn ved universitetet i Wien. Ved hjelp av privatlrer og et stort pgangsmot klarte Meitner i 1901 inngangseksamen til universitetet. Her skulle hun vre srdeles heldig f flge den siste hele forelesningsserien i teoretisk fysikk til Ludwig Boltzmann. Boltzmann var glad for ha kvinner p forelesningene sine, og han var en enorm inspirasjonskilde for Meitner. Senere skrev Meitners nev, Otto Frisch, "Boltzmann ga henne visjonen at fysikk er en kamp for absolutt sannhet, en visjon hun aldri mistet". I 1905 avsluttet Meitner sin doktoravhandling som omhandlet eksperimentell testing av en av Maxwells elektromagnetiske ligninger. Hun var da den andre kvinnen som tok en doktorgrad ved universitetet i Wien.

Da Boltzmann hsten 1906, under en alvorlig depresjon, valgte ta sitt eget liv, styrket det Meitners overbevisning om at hennes fremtid var finne i fysikken. Boltzmanns institutt ble overtatt av en pioner innenfor forskning p radioaktivitet, Stefan Meyer, og han inviterte Meitner til studere hvordan alfa- og beta-strling passerte gjennom metaller. Etter ett rs samarbeid med Stefan Meyer valgte Meitner reise til Berlin for arbeide for Max Planck, en mann hun beundret hyt. Planck tok med glede imot Meitner og inviterte henne hjem til sin familie, men han hadde ikke srlig hye tanker om kvinner som nsket drive med naturvitenskapelig forskning. Dette var nok en utbredt oppfatning, og de frste rene i Berlin skulle bli preget av vanskelige arbeidsforhold for Meitner. Hun fikk ikke arbeide sammen med sine mannlige kolleger og mtte ta til takke med et rom i en kjelleren ved universitetet i Berlin. Gjennom Max Planck traff Meitner kjemikeren Otto Hahn, og det skulle bli starten p et unikt vitenskapelig samarbeid som skulle vare i over 30 r. Sammen utgjorde de et vitenskapelig par med et godt utgangspunkt for forskning p radioaktivitet, Hahn som kjemiker som behersket de kjemiske separasjonsteknikkene som trengtes og Meitner som fysiker med bde en teoretisk og eksperimentell bakgrunn.

Meitner kom fra en jdisk familie og 1930-rene i Berlin skulle bli vanskelige. Meitners nrmeste stttespillere, Hahn og Planck, var anti-nazister, og Meitner var ogs delvis beskyttet av sitt sterrikske pass. Etter innlemmelsen av sterrike i det tyske riket i 1938, begynte det imidlertid brenne under fttene hennes. Hun fikk hjelp av sin gode venn, den danske fysikeren Niels Bohr, som srget for at hun fikk arbeide sammen med den svenske fysikeren Manne Siegbahn i hans forskningsinstitutt i Stockholm. Dessverre klarte ikke Meitner og Siegbahn samarbeide srlig godt. De hadde rett og slett vanskelig for like hverandre. P sett og vis var det en kollisjon mellom ulike forskningskulturer. Siegbahn behandlet Meitner som en underordnet assistent og hadde vanskeligheter for ha en kapasitet som Meitner ved sin side. Dette var et kraftig tilbakesteg for Meitner i forhold til den vitenskapelige posisjon hun etter hvert hadde opparbeidet seg i Berlin som professor.

I mellomtiden fortsatte Hahn i Berlin arbeide med spaltingen av atomkjerner, men han kom ingen vei. Han brevvekslet med Meitner som befant seg i Stockholm. Meitner rdet Hahn til bombardere grunnstoffet uran med nytroner, og da han utfrte eksperimentet, oppdaget han at grunnstoffet barium ble dannet. Dette kunne verken han eller noen av hans nrmeste samarbeidspartnere forklare. Hahn sendte Meitner et brev og fortalte henne om resultatene av eksperimentene. Meitner forstod at urankjernen hadde blitt spaltet, og hvis den ene delen var barium, mtte den andre delen vre krypton. I tillegg skulle prosessen slippe fri flere nytroner og store mengder energi. Sammen med neven Otto Frisch, som arbeidet ved Niels Bohrs institutt i Kbenhavn, var Meitner i stand til regne ut energien denne spaltingen ga ut fra Einsteins bermte formel, E=mc^2. Hun kalte den fysiske prosessen som hadde skjedd fisjon etter det latinske ordet for spalte. Det skulle ikke g lang tid fr Meitners ider ble vist eksperimentelt, og 6. januar 1939 publiserte Meitner og Frisch sine resultater i det tyske vitenskapsmagasinet Naturwissenschaften (Nature).

Som anti-nazist i Hitlers Berlin mtte Hahn vre forsiktig. Da Meitner var jde, kunne det ikke gis henvisninger til hennes arbeid. I 1944 ble Hahn tildelt Nobelprisen i Kjemi for sitt arbeid med fisjon, mens Meitners bidrag fullstendig ble oversett. Hahns svik var ikke at han ikke krediterte Meitner for hennes arbeid i publikasjoner under krigen, men at han ikke gjorde noe for rette opp inntrykket etter krigen.

Mens Meitner var i Stockholm, fikk hun tilbudet om delta i forskergruppa i Los Alamos i USA som skulle forske utnytte energien som ble frigitt ved kjernespalting til lage en bombe - en atombombe. Meitner takket bestemt nei selv om hun mistrivdes med sin vitenskapelige situasjon i Stockholm. "Jeg vil ikke ha noe gjre med en bombe", sa hun selv.

Meitner valgte bli i Sverige til 1960 da hun flyttet til Cambridge. Den urett som ble gjort henne ved utelate henne fra Nobelprisen i 1944 ble delvis rettet opp i 1966 da hun sammen med Otto Hahn og Fritz Strassmann ble tildelt "The U.S. Atomic Energy Commission Enrico Fermi Prize". P grunn av sviktende helse kunne dessverre ikke Meitner reise og delta p prisseremonien. Meitner dde 27.oktober 1968, kun dager fr hun ville fylt 90 r.

I 1992 ble grunnstoff 109 navngitt meitnerium til Lise Meitners re.

Anne Borg og Henning Frydenlund Hansen, Institutt for fysikk, NTNU

Kilder:
William H. Cropper: Great Physicists
Biografier utarbeidet av European Physical Socienty.
Lise Meitner Online
Wikipedia: Lise Meitner