Lise Meitner ble født i Wien 7. november 1878 og var det tredje av Hedwig og Philipp Meitners i alt 8 barn. Philipp Meitner var jurist og kjent som fritenker og humanist. Det meitnerske hjem var en samlingsplass for spennende mennesker, fra representanter fra makteliten til advokater, forfattere og sjakkspillere. Lise og hennes søsken vokste derfor opp i en interessant og spennende atmosfære.
Lise Meitner viste tidlig et usedvanlig talent for matematikk og fysikk, men undervisningen for jenter i 1800-tallets Østerrike stoppet ved 14 års-alderen. Dette var selvsagt ikke tilstrekkelig for å komme inn ved universitetet i Wien. Ved hjelp av privatlærer og et stort pågangsmot klarte Meitner i 1901 inngangseksamen til universitetet. Her skulle hun være særdeles heldig å få følge den siste hele forelesningsserien i teoretisk fysikk til Ludwig Boltzmann. Boltzmann var glad for å ha kvinner på forelesningene sine, og han var en enorm inspirasjonskilde for Meitner. Senere skrev Meitners nevø, Otto Frisch, "Boltzmann ga henne visjonen at fysikk er en kamp for absolutt sannhet, en visjon hun aldri mistet". I 1905 avsluttet Meitner sin doktoravhandling som omhandlet eksperimentell testing av en av Maxwells elektromagnetiske ligninger. Hun var da den andre kvinnen som tok en doktorgrad ved universitetet i Wien.
Da Boltzmann høsten 1906, under en alvorlig depresjon, valgte å ta sitt eget liv, styrket det Meitners overbevisning om at hennes fremtid var å finne i fysikken. Boltzmanns institutt ble overtatt av en pioner innenfor forskning på radioaktivitet, Stefan Meyer, og han inviterte Meitner til å studere hvordan alfa- og beta-stråling passerte gjennom metaller. Etter ett års samarbeid med Stefan Meyer valgte Meitner å reise til Berlin for å arbeide for Max Planck, en mann hun beundret høyt. Planck tok med glede imot Meitner og inviterte henne hjem til sin familie, men han hadde ikke særlig høye tanker om kvinner som ønsket å drive med naturvitenskapelig forskning. Dette var nok en utbredt oppfatning, og de første årene i Berlin skulle bli preget av vanskelige arbeidsforhold for Meitner. Hun fikk ikke arbeide sammen med sine mannlige kolleger og måtte ta til takke med et rom i en kjelleren ved universitetet i Berlin. Gjennom Max Planck traff Meitner kjemikeren Otto Hahn, og det skulle bli starten på et unikt vitenskapelig samarbeid som skulle vare i over 30 år. Sammen utgjorde de et vitenskapelig par med et godt utgangspunkt for forskning på radioaktivitet, Hahn som kjemiker som behersket de kjemiske separasjonsteknikkene som trengtes og Meitner som fysiker med både en teoretisk og eksperimentell bakgrunn.
Meitner kom fra en jødisk familie og 1930-årene i Berlin skulle bli vanskelige. Meitners nærmeste støttespillere, Hahn og Planck, var anti-nazister, og Meitner var også delvis beskyttet av sitt østerrikske pass. Etter innlemmelsen av Østerrike i det tyske riket i 1938, begynte det imidlertid å brenne under føttene hennes. Hun fikk hjelp av sin gode venn, den danske fysikeren Niels Bohr, som sørget for at hun fikk arbeide sammen med den svenske fysikeren Manne Siegbahn i hans forskningsinstitutt i Stockholm. Dessverre klarte ikke Meitner og Siegbahn å samarbeide særlig godt. De hadde rett og slett vanskelig for å like hverandre. På sett og vis var det en kollisjon mellom ulike forskningskulturer. Siegbahn behandlet Meitner som en underordnet assistent og hadde vanskeligheter for å ha en kapasitet som Meitner ved sin side. Dette var et kraftig tilbakesteg for Meitner i forhold til den vitenskapelige posisjon hun etter hvert hadde opparbeidet seg i Berlin som professor.
I mellomtiden fortsatte Hahn i Berlin å arbeide med spaltingen av atomkjerner, men han kom ingen vei. Han brevvekslet med Meitner som befant seg i Stockholm. Meitner rådet Hahn til å bombardere grunnstoffet uran med nøytroner, og da han utførte eksperimentet, oppdaget han at grunnstoffet barium ble dannet. Dette kunne verken han eller noen av hans nærmeste samarbeidspartnere forklare. Hahn sendte Meitner et brev og fortalte henne om resultatene av eksperimentene. Meitner forstod at urankjernen hadde blitt spaltet, og hvis den ene delen var barium, måtte den andre delen være krypton. I tillegg skulle prosessen slippe fri flere nøytroner og store mengder energi. Sammen med nevøen Otto Frisch, som arbeidet ved Niels Bohrs institutt i København, var Meitner i stand til å regne ut energien denne spaltingen ga ut fra Einsteins berømte formel, E=mc^2. Hun kalte den fysiske prosessen som hadde skjedd fisjon etter det latinske ordet for å spalte. Det skulle ikke gå lang tid før Meitners idèer ble vist eksperimentelt, og 6. januar 1939 publiserte Meitner og Frisch sine resultater i det tyske vitenskapsmagasinet Naturwissenschaften (Nature).
Som anti-nazist i Hitlers Berlin måtte Hahn være forsiktig. Da Meitner var jøde, kunne det ikke gis henvisninger til hennes arbeid. I 1944 ble Hahn tildelt Nobelprisen i Kjemi for sitt arbeid med fisjon, mens Meitners bidrag fullstendig ble oversett. Hahns svik var ikke at han ikke krediterte Meitner for hennes arbeid i publikasjoner under krigen, men at han ikke gjorde noe for å rette opp inntrykket etter krigen.
Mens Meitner var i Stockholm, fikk hun tilbudet om å delta i forskergruppa i Los Alamos i USA som skulle forsøke å utnytte energien som ble frigitt ved kjernespalting til å lage en bombe - en atombombe. Meitner takket bestemt nei selv om hun mistrivdes med sin vitenskapelige situasjon i Stockholm. "Jeg vil ikke ha noe å gjøre med en bombe", sa hun selv.
Meitner valgte å bli i Sverige til 1960 da hun flyttet til Cambridge. Den urett som ble gjort henne ved å utelate henne fra Nobelprisen i 1944 ble delvis rettet opp i 1966 da hun sammen med Otto Hahn og Fritz Strassmann ble tildelt "The U.S. Atomic Energy Commission Enrico Fermi Prize". På grunn av sviktende helse kunne dessverre ikke Meitner reise og delta på prisseremonien. Meitner døde 27.oktober 1968, kun dager før hun ville fylt 90 år.
I 1992 ble grunnstoff 109 navngitt meitnerium til Lise Meitners ære.
Anne Borg og Henning Frydenlund Hansen, Institutt for fysikk, NTNU
Kilder:
William H. Cropper: Great Physicists
Biografier utarbeidet av European Physical Socienty.
Lise Meitner Online
Wikipedia: Lise Meitner