Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Lars Onsager av Per Chr. Hemmer

En vrdag i 1925 fikk professor Peter Debye, professor i fysikk ved den tekniske hgskolen i Zrich, og senere nobelpristager, besk av en hy ung mann. P sprsmlet om hva han nsket svarte han med stort alvor: "Teorien Deres er ikke riktig." Debye kastet ikke ut frekkasen, men bd ham en sigar, og ba ham redegjre for sine forbedringene av den da herskende Debye-Hckel teori for elektrolytters ledningsevne. Debye ble mektig imponert og utbrt: "Men da blir jo det hele meget vakrere!" Og han fulgte opp med tilbud om en assistentstilling ved hgskolen. Den unge beskende var den 21 r gamle nordmannen Lars Onsager.

Lars Onsager ble fdt i Kristiania 27. november 1903, og startet p kjemistudiet ved Norges Tekniske Hiskole allerede som 16-ring. Som student i andre rskurs leste han vitenskapelige tidsskrifter, oppdaget problemene med Debye og Hckels nye teori, og fant de forbedringene som han i 1925 presenterte for Debye. Etter noen r i Zrich reiste han i 1928 til USA, og fra 1933 ble Yale University hans faste arbeidsplass.

I 1968 fikk Onsager nobelprisen for sin teori for irreversible prosesser, en teori som han hadde publisert 37 r tidligere. Han hadde blitt foresltt en rekke ganger til nobelprisen i fysikk, men til syvende og sist ble det kjemiprisen han ble tildelt. En svensk journalist var den frste som fikk tak i Onsager som var p reisefot, og gratulerte ham med "nobelprisen for Onsager-teorien". "Onsager-teorien? Det kan vre litt av hvert det, hvilken gjelder det?" svarte prisvinneren. For Onsager hadde bak seg en rekke viktige arbeider i fysikk, p helt forskjellige omrder.

Onsager ble ikke bermt i den vitenskapelige verden da han i 1944 publiserte sitt arbeid i irreversibel termodynamikk. Det tok mer enn et dusin r fr noen i det hele tatt refererte til det. Men s kom anerkjennelsen, og fra 1950-rene av stimulerte Onsagers resultat en rekke eksperimentelle og teoretiske arbeider. Men hans neste bragd, den eksakte lsningen av en todimensjonal modell, vakte straks enorm oppsikt i fysikkverdenen. Modellen bestr av en stor mengde atomer som kan ses p som en rekke smmagneter som kan peke i n av to motsatte retninger. Atomene pvirker bare sine nrmeste naboer. Onsager viste, ved bruk av matematikk som var ukjent for den tids fysikere, at ved avkjling gikk systemet ved en kritisk temperatur over fra vre umagnetisk til bli magnetisk. Det var frste gang en slik eksakt analyse av en faseovergang var blitt demonstrert, og flere nobelprisforslag var basert p dette mesterstykket. Begge disse viktige arbeidene gjorde Onsager som norsk statsborger, men da nobelprisen endelig kom hadde han tatt amerikansk statsborgerskap.

I flytende krystaller, stoffet i LCD-skjermer, er molekylene langstrakte, og nr tettheten blir stor blir molekylene plutselig "enige" om peke i samme retning. Onsager forklarte dette ved se p molekylene som tmmerstokker i miniatyr uten tiltrekkende krefter.

Onsager var en pioner som bidro til lse flere fundamentale kvantemekaniske problemer. Han oppdaget at virvler i superflytende helium var kvantisert, men offentliggjorde dette bare som en diskusjonsbemerkning p en konferanse i 1949. Dette var ikke den eneste gangen at viktige Onsager-resultater ble publisert p en orakelmessig mte. Noen kolleger skrev: "P Kepler og Galileis tid var det vanlig sirkulere et kryptogram som ga forfatteren prioritet og hans kolleger hodepine. Onsager er en av de f i vr tid som opererer i denne tradisjonen".

Per Chr. Hemmer, Institutt for fysikk, NTNU

Du kan lese mer om Lars Onsager i boken "Norske Nobelprisvinnere" som Det Norske Nobelinstituttet ga ut i 2005.