>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikk�r 2005

Verdens Fysikk�r 2005

Lars Onsager av Per Chr. Hemmer

En v�rdag i 1925 fikk professor Peter Debye, professor i fysikk ved den tekniske h�gskolen i Z�rich, og senere nobelpristager, bes�k av en h�y ung mann. P� sp�rsm�let om hva han �nsket svarte han med stort alvor: "Teorien Deres er ikke riktig." Debye kastet ikke ut frekkasen, men b�d ham en sigar, og ba ham � redegj�re for sine forbedringene av den da herskende Debye-H�ckel teori for elektrolytters ledningsevne. Debye ble mektig imponert og utbr�t: "Men da blir jo det hele meget vakrere!" Og han fulgte opp med tilbud om en assistentstilling ved h�gskolen. Den unge bes�kende var den 21 �r gamle nordmannen Lars Onsager.

Lars Onsager ble f�dt i Kristiania 27. november 1903, og startet p� kjemistudiet ved Norges Tekniske H�iskole allerede som 16-�ring. Som student i andre �rskurs leste han vitenskapelige tidsskrifter, oppdaget problemene med Debye og H�ckels nye teori, og fant de forbedringene som han i 1925 presenterte for Debye. Etter noen �r i Z�rich reiste han i 1928 til USA, og fra 1933 ble Yale University hans faste arbeidsplass.

I 1968 fikk Onsager nobelprisen for sin teori for irreversible prosesser, en teori som han hadde publisert 37 �r tidligere. Han hadde blitt foresl�tt en rekke ganger til nobelprisen i fysikk, men til syvende og sist ble det kjemiprisen han ble tildelt. En svensk journalist var den f�rste som fikk tak i Onsager som var p� reisefot, og gratulerte ham med "nobelprisen for Onsager-teorien". "Onsager-teorien? Det kan v�re litt av hvert det, hvilken gjelder det?" svarte prisvinneren. For Onsager hadde bak seg en rekke viktige arbeider i fysikk, p� helt forskjellige omr�der.

Onsager ble ikke ber�mt i den vitenskapelige verden da han i 1944 publiserte sitt arbeid i irreversibel termodynamikk. Det tok mer enn et dusin �r f�r noen i det hele tatt refererte til det. Men s� kom anerkjennelsen, og fra 1950-�rene av stimulerte Onsagers resultat en rekke eksperimentelle og teoretiske arbeider. Men hans neste bragd, den eksakte l�sningen av en todimensjonal modell, vakte straks enorm oppsikt i fysikkverdenen. Modellen best�r av en stor mengde atomer som kan ses p� som en rekke sm�magneter som kan peke i �n av to motsatte retninger. Atomene p�virker bare sine n�rmeste naboer. Onsager viste, ved bruk av matematikk som var ukjent for den tids fysikere, at ved avkj�ling gikk systemet ved en kritisk temperatur over fra � v�re umagnetisk til � bli magnetisk. Det var f�rste gang en slik eksakt analyse av en faseovergang var blitt demonstrert, og flere nobelprisforslag var basert p� dette mesterstykket. Begge disse viktige arbeidene gjorde Onsager som norsk statsborger, men da nobelprisen endelig kom hadde han tatt amerikansk statsborgerskap.

I flytende krystaller, stoffet i LCD-skjermer, er molekylene langstrakte, og n�r tettheten blir stor blir molekylene plutselig "enige" om � peke i samme retning. Onsager forklarte dette ved � se p� molekylene som t�mmerstokker i miniatyr uten tiltrekkende krefter.

Onsager var en pioner som bidro til l�se flere fundamentale kvantemekaniske problemer. Han oppdaget at virvler i superflytende helium var kvantisert, men offentliggjorde dette bare som en diskusjonsbemerkning p� en konferanse i 1949. Dette var ikke den eneste gangen at viktige Onsager-resultater ble publisert p� en orakelmessig m�te. Noen kolleger skrev: "P� Kepler og Galileis tid var det vanlig � sirkulere et kryptogram som ga forfatteren prioritet og hans kolleger hodepine. Onsager er en av de f� i v�r tid som opererer i denne tradisjonen".

Per Chr. Hemmer, Institutt for fysikk, NTNU

Du kan lese mer om Lars Onsager i boken "Norske Nobelprisvinnere" som Det Norske Nobelinstituttet ga ut i 2005.