Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Gunnar Randers av Olav Steinsvoll

Astronom i USA
Da den unge Gunnar Randers i 1937 tok embetseksamen med innstilling med astronomi som hovedfag ved Universitetet i Oslo, UiO, ante han nok ikke at hans hovedinnsats senere i livet ikke skulle bli studier av fjerne stjernetker, men derimot innen studier og bruk av en av de minste delene som vr verden er bygd opp av, nemlig nytronet. Frst ble det mange begivenhetsrike r p andre felter. Etter et par r som assistent for professor Sven Rosseland, reiste han med amerikansk stipend i juni 1939 til USA. Han var i ett r virksom som astrofysiker og kosmolog ved Mount Wilson observatoriet i California og flyttet sommeren 1940 til Yerkes observatoriet ved Universitetet i Chicago. Kontoret hans var i samme bygning hvor Enrico Fermi og medarbeidere drev forberedelser til "det metallurgiske prosjekt", dvs. utprving av en kjedereaksjon i uran. Det sivet ut at Fermi mente at det var mulig. Etter angrepet p Pearl Harbour i 1941 kom USA ogs med i verdenskrigen og stttet opp under Englands krigsanstrengelser. Det kom fart i "metallurgien", og hemmelige ting begynte skje under tribunen p universitetets sportsplass.

Krigsdeltager
Sommeren 1942 begynte USA " lukte" p en aksjon mot Norge, og Randers ble med i en norsk meteorologigruppe som skulle finne det beste tidspunkt for gode vrforhold for en slik aksjon. I september 1942 ble det btmulighet for Randers og frue til komme seg over til England for slutte seg til Londonregjeringens arbeid med norske militrstyrker. Randers ble satt inn i en alliert forskingsgruppe som utviklet radartennrr i Malvern. P besk i det norske sentret i London ble Randers venn med en hyggelig nordmann som presenterte seg som dr. Hagen. En dag hadde Hagen med seg en kopi av patentsknaden til F. Joliot-Curie p hvordan en kunne "lage en anordning for frigjring av energi fra uran" p en kontrollert mte, alts en reaktor. Joliot ville bruke grafitt som moderator. Hagen og Randers diskuterte reaktorkonseptet inngende og fant at tungtvann kunne gjre samme nytten som grafitt i reaktoren. Ideen om en reaktor med norsk tungtvann og uran ble alts tent tidlig i 1943! Etter krigen viste det seg at "dr. Hagen" var Jomar Brun, sjef for tungtvannsproduksjonen p Rjukan, brakt over til England for planlegge sabotasjen p Vemork. Etter landgangen i Normandie i 1944 ble Randers overfrt til den skalte "Alsos mission", gruppen som fulgte tett etter fronten for finne ut hvor langt tyskerne var kommet innen bl. a. kjernekraft og radarutvikling. I juli 1945 gikk turen tilbake til Oslo.

Hovedinteresse kjernekraft
Den 6. august falt den frste atombomben over Hiroshima, og verden fikk vite at USA var eneinnehaver av det kraftigste sprengstoffet som kunne lages. "Metallurgene" hadde oppndd det de nsket. Dessuten var det tydelig at USA ville holde sine kunnskaper p dette omrdet strengt hemmelig. Randers var n tilbake til astronomien som observator og midlertidig sjef p Astrofysisk Institutt, mens Rosseland var i USA. Det var likevel atomenergien tankene kretset om. Randers var alltid frst og fremst opptatt av de positive sider av atomenergien eller kjernekraften og de enorme muligheter som denne ga menneskeheten. Han holdt mange foredrag om dette, skrev ogs en bok og mente at en fredelig utnyttelse av kjernekraften var den eneste muligheten som mange land hadde for skaffe seg nok energi til lfte seg ut av fattigdom og hplshet. USA burde frigi sine hemmeligheter innen fredelig atomteknikk og gjre dem universelt tilgjengelige som en gave til verden. Dette siste skjedde da ogs delvis litt senere da USAs "Smythrapport" kom ut. Men konstruksjons- og nytronparametre var fremdeles hemmelige.

Studietur i USA for FFI
I Norge var det gjenoppbyggingens tid og stor optimisme om mulighetene som landet hadde med sine mange ressurser nr de bare ble tatt i bruk. Det norske forsvaret var sterkt interessert i modernisere seg og skaffe seg kunnskaper om atombomber og kjernekraft, og Randers ble leder for et atomutvalg nedsatt av Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) ble foresltt opprettet, og vren 1946 ble Randers rekruttert som sjef for Fysikkavdelingen ved det nye instituttet. Han ledet FFIs atomenergiarbeid med stor kraft, fast bestemt p skaffe Norge en kjernefysisk forskningsreaktor der en skulle bruke naturlig uran og norsk tungtvann. Sammen med konstruksjonsgeniet Odd Dahl fra Christian Michelsens Institutt i Bergen dro han p "spiontokt" til USA sommeren 1946. De kjpte seg en Studebaker bil, en fyllepenn og et kamera i New York, oppskte gamle kjente over hele USA, frittet dem ut, fotograferte rapporter og fikk ogs anledning til se reaktoren "Chicago pile #2", CP2.

Reaktorprosjektet JEEP
En militr budsjettpost p 5 millioner kroner var egentlig tenkt brukt p anskaffe langtrekkende kanoner, men den nye forsvarsministeren Jens Christian Hauge bestemte at belpet skulle g til bygging av en reaktor. Tungtvann skulle "lnes" av Norsk Hydro. Norsk forskning "l nede for telling" etter krigen, og planene om en reaktor ble mtt med stor motstand fra professorer ved UiO og NTH. De fryktet at det daikke ble penger igjen til grunnforskning nr teknisk militr forskning dro av med s store belp. Reaktorprosjektet gikk likevel sin gang, men ble i 1948 skilt ut som et eget sivilt institutt, Institutt for Atomenergi, IFA. Den norske malmen hadde liten gehalt av uran og det ble skt etter uran p det internasjonale markedet. Det viste seg at USA og England hadde "stvsugd" markedet og heller ikke ville selge. I 1950 kom en reddende engel fra Nederland, professor Hans Kramers, fra Leiden. Han fortalte om de nederlandske planene om bygge en reaktor basert p noen tonn uranoksid som de hadde, men at de manglet tungtvann. Resultatet ble et felles prosjekt, Joint Establishment Nuclear Energy Research, JENER, og reaktoren Joint Establishment Experimental Pile, JEEP, p Kjeller kom i gang i november 1951. P det tidspunktet var Norge det frste landet utenom de fem stormaktene som hadde ftt i gang en reaktor. Dette var en innsats som i mange r satte Norge p kartet internasjonalt, og Gunnar Randers ble en etterspurt ekspert p kjernekraft i fagmiljene rundt i verden. Denne bragden kom nok opp mot Thor Heyerdahls Stillehavsseilas p "Kon Tiki" flten i 1947 nr det gjaldt markere Norge internasjonalt p den tiden. Det pne og frie forskningsmiljet p Kjeller ble oppskt av studenter og forskere fra hele verden. Det var forskning innen reaktorfysikk, radioaktive isotoper, kjernefysikk og materialer som var aktuelt. Som Randers sa i sin pningstale for JEEP i 1951: "The first condition to improve the world is to know what the world is made of!"

Haldenreaktor og skipsprosjekt
For lre seg mest mulig om kjernekraftteknologi ble det satt i gang et prosjekt innen dette omrdet. Det endte opp med et mindre dampproduserende kjernekraftverk p 20 MW i et fjell ved Halden som kom i gang i 1959. "AtomRanders" ble oppnavnet i denne perioden. Ettersom utbyggingen av den norske vasskrafta gikk for fullt i etterkrigsra, mtte det bli kjernekraft for framdrift av skip som kunne ha framtid i Norge. Mange ideer svirret i lufta, og det ble satt i gang et skipsprosjekt p IFA. En tanke var lage en "reaktorkule", med navnet "Rock'n Roll", som skulle testes for blgebevegelser i Oslofjorden. Skipsprosjektet gikk sin gang fram til en stor rapport i 1964, men ble ikke realisert. Randers tenkte nok ogs p at norsk tungtvann sammen med norsk kunnskap innen kjernekraft kunne danne grunnlaget for en norsk industrigren med eksport, og dette frte senere til dannelsen av firmaet NORATOM som kunne levere nytronspredningsutstyr etter modell av det de allerede hadde levert til Fysikkavdelingen ved IFA da den neste spesialbygde forskningsreaktoren JEEP2 sto ferdig. P dette tidspunktet var samarbeidet med Nederland blitt avsluttet ettersom nederlenderne hadde kjpt en fullt ferdig forskningsreaktor fra USA.

Rdgiver i FN og IAEA
Randers var IFAs direktr og udiskutable lederskikkelse fram til sin avgang i 1970, samtidig som han hadde en rekke tunge internasjonale verv p atomenergiomrdet, bl.a. som personlig rdgiver i atompolitiske sprsml for FNs generalsekretr Dag Hammarskjld. I sitt arbeid betonte han n sikkerhetsaspektene ved bruk av kjernekraft, anbefalte inspeksjon og kontrollsystemer som skulle forhindre spredning av atomvpen og var med p opprette det internasjonale Atombyret IAEA med sete i Wien. Det var midt i den kalde krigens periode, med prver p atomvpen bde i st og vest. Verden ble opptatt av radioaktivt nedfall, naturvern og grenser for vekst. Det var slutt p den tillitsfulle vekstens periode. Den talefre og internasjonalt virksomme Randers ble en torn i yet for amerikanerne, og de torpederte de norske eksportplanene for tungtvann ved selge det til en tredel av den norske prisen per kilo.

NATO rdgiver
Fra 1968 hadde Randers to rs permisjon fra IFA for kunne arbeide innen NATO med ansvar for samarbeid mellom NATO-landene innen forskning og vitenskap. Han stttet helhjertet initiativet til forskningssjef Tormod Riste om holde avanserte internasjonale forskerkurs innen fysikk p Geilo hvert annet r. Randers fortsatte arbeidet i NATO inntil 1973. I 1975 ble han direktr i bedriften Scandpower som var dannet av eksperter innen beregninger av kjernekraftverk utgtt fra IFA og tilsvarende sentra i Sverige.

IFE i Randers nd
Randers fikk vre med p bde oppturer og nedturer for kjernekraft i Norge og verden for vrig. JEEP 2 og Haldenreaktoren fikk likevel en levetid langt utover Randers og str som aktive minnesmerker om en framsynt verdensborger som levde i sin tid. Instituttet IFA som han startet, har n endret navn til Institutt for energiteknikk, IFE, og har tatt p seg forskningsoppgaver og tekniske prosjekter som er aktuelle i vre dager, nettopp i Gunnar Randers nd. Randers hadde store evner som vitenskapsmann, entreprenr og nettverksbygger. Det gjorde han til den viktigste enkeltperson bak den norske satsingen innen kjernekraft og nytronspredning etter krigen.

Tekst: Olav Steinsvoll, Institutt for energiteknikk Bilder: Institutt for energiteknikk, tilrettelagt av Geir Helgesen, Institutt for energiteknikk

Takk til Institutt for energiteknikk, IFE.

Litteratur:
Gunnar Randers: Atomkraften, J. W. Cappelens Forlag, Oslo 1946.
Gunnar Randers: Atomer og sunn fornuft. Verdens hp eller undergang, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1950.
Gunnar Randers: Lysr, Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1975.
Astrid Forland: Norway's nuclear Odyssey. From optimistic proponent to nonproliferator The Nonproliferation Review / Winter 1997.
Olav Njlstad: Strlende forskning. Institutt for energiteknikk 1948-1998., Tano Aschehoug 1999.