>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikk�r 2005

Verdens Fysikk�r 2005

Rolf Wieder�e av Jan S. Vaagen

Mens Viggo Wider�e fikk nordmenn til � fly, er storebror Rolf Wider�es liv ul�selig bundet sammen med akseleratorenes historie; han fikk naturens byggesteiner til � fly. Wider�e omtales internasjonalt som den f�rste akseleratordesigner.

Rolf Wider�e ble f�dt den 11.juli 1902 i Oslo, hvor han vokste opp. Hans far var handelsmann og generalagent for innkj�p av vin og konjakk fra Frankrike og olje fra Holland til margarinfabrikkene. Rolf Wider�e viste fra ung alder interesse for teknikk og naturvitenskap. Allerede i ten�rene leste han om Plancks og Einsteins teorier i tidsskriftet Fra Naturens Verden. Han bygget ogs� sin egen telegraf over til naboen, og "eksperimenterte" med hjemmets elektrisitetsforsyning. I 1919 skrev norske aviser om Rutherfords spalting av atomkjernen ved bombardement med ladede partikler fra en radioaktiv kilde, Naturens egen akselerator. En flittig og dyktig elev ved Halling gymnas, som tok eksamen artium i 1920, hadde merket seg dette.

St�ttet av familien valgte Wider�e � studere i utlandet, i Tyskland, ved de tekniske h�yskolene i Karlsruhe (1920) og Aachen. "Jeg skj�nte jo at skulle man komme noen vei her i livet, s� m�tte man studere til diplomingeni�r", som han senere uttrykte det i et intervju. Produksjon av h�ye spenninger var omfattet av stor interesse p� 20-tallet, ikke minst for utpr�ving av komponenter for str�moverf�ringslinjer. Wider�e foreslo selv emnet for sin doktoravhandling, en guttedr�m om "straaletransformatoren", "uttenkt for at skaffe tilstr�kkelig konsentrerte Energimengder til at sprenge Atomkj�rnen". Wider�es f�rste offisielle og n� ber�mte skisse av instrumentet g�r tilbake til 1923. En ung manns noe eksotiske valg skulle vise seg � f� uante konsekvenser.

Wider�e m�tte faktisk skifte h�yskole for � f� arbeide med sin str�letransformator. Studenten viste at id�en var holdbar, men n�dde likevel ikke m�let med den teknologi han hadde tilgjengelig. Han m�tte skaffe seg et st�tteprosjekt, lage et apparat som virket, for � f� sin doktorgrad. Wider�es hjertebarn, str�letransformatoren, ble f�rst realisert femten �r senere, av andre - av Kerst og Serber i USA i 1941, og under nytt navn - betatronen. Dette brakte imidlertid Wider�e inn p� banen p� ny, og han hadde Europas f�rste betatron klar i 1944. St�tteprosjektet - den line�re akseleratoren - som ogs� kom til � spille en viktig rolle i den videre akseleratorhistorien var en modifisering og virkeliggj�ring av et akseleratorkonsept som f� �r tidligere var foresl�tt av den svenske geofysikeren G.A.Ising.

Wider�es doktoravhandling (Aachen 1927) fikk nesten umiddelbart innvirkning p� den videre utvikling. Den ble nemlig raskt publisert (1928), i Archiv f�r Electrotechnik hvor Wider�es veileder var redakt�r. N�rmest ved en tilfeldighet blir den lagt merke til av en nyansatt professor ved Berkeley p� Amerikas vestkyst, E.O.Lawrence, ogs� av norsk avstamning. Lawrence kunne lite tysk, men ble av prinsipptegningene, inspirert til sin gjennombruddside, syklotronen. Lawrence ble ber�mt, han fikk den f�rste Nobelpris for akseleratorfysikk i 1939, og Berkeley ble storprodusent av Nobelpriser. Wider�es rolle ble � v�re katalysator for en videreutvikling som hovedsakelig kom til � finne sted i den Nye Verden.

Da Wider�e drog hjem i 1932, etter noen �r som ingeni�r hos AEG i Berlin, var Tysklands rolle i h�yspenningshistorien p� retur. De nye politiske forholdene falt heller ikke i Wider�es smak. Wider�e ble engasjert i utfordringer knyttet til kraftoverf�ring, v�rt hjemlige akademiske milj� hadde han et perifert forhold til. De viktige mellomkrigs�rene fra 1932 da kjernefysikken skj�t fart og menneskelagte akseleratorer for f�rste gang klarte � konkurrere med naturens egne str�ler, opplevde han mye fra tilskuerplass.

Etter krigen flyttet Wider�e til Sveits hvor han med ansettelse hos Brown Boveri & Cie bygget akseleratorer til bruk for materialpr�ving, str�leterapi og grunnforskning i fysikk. Radiumhospitalets betatron i Oslo for kreftbehandling, fra begynnelsen av 50-tallet, var en av dem. Wider�e fikk R�ngenprisen (1969) for sine bidrag til akseleratoranvendelser i str�leterapi. I krigs- og etterkrigs�rene arbeidet Wider�e med id�er som vi finner igjen som grunnprinsipper for forskjellige typer akseleratorer som f�rst ble utviklet fra begynnelsen av 1950-�rene. Selv om Wider�e patenterte en del av disse id�ene, var det ikke lett � n� fram til et st�rre internasjonalt publikum. Patenter har vanligvis ingen prominent plass p� vitenskapsfolks leseliste. Flere av id�ene ble derfor kreditert andre som gjenoppdaget dem i de f�lgende �rene. Bildet kom imidlertid til � forandre seg, og i begrunnelsen for 1992 tildelingen av Robert R. Wilson prisen for Achievements in the Physics of Particle Accelerators, trekkes dette sterkt frem, Wider�es vyer om synkrotroner og lagringsringer osv. Som Peer Gynt hadde ogs� Rolf Wider�e latt seg inspirere av skyenes bevegelse, det f�rte i Wider�es tilfelle til id�en om kolliderende partikkelstr�ler.

Rolf Wider�e mottok med �rene en rekke �resbevisninger, vi har her nevnt to. Det m� imidlertid nevnes, som Wider�e selv p�pekte, at han lenge ble beskrevet som en "obscure person", hvor der til og med var forvirring om hans nasjonalitet. Hans tilh�righet utenfor akademiske sirkler bidrog til dette, ogs� hans utpregede individualistiske personlighetstrekk. Fra tidlig 50-tall ble kontakten styrket ved at Wider�es arbeid ble ispekket viktige oppdrag og oppgaver i fysisk grunnforskning. Han figurerer s�ledes i CERNs offisielle historie, som konsulent i 1952 for protonsynkrotron(PS)-prosjektet, under ledelse av Odd Dahl. PS-gruppens dristige forslag til akseleratorkonsept satte Europa istand til � delta i Big Science i partikkelfysikk ,ved det som ble Europas akseleratorsenter CERN utenfor Geneve. Wider�e deltok ogs� i planleggingen av elektronsynkrotronen DESY i Hamburg, et senter som tok i bruk hans ideer om kolliderende str�ler. Wide�es gode kontakter med Hamburg-milj�et varte livet ut.

Et vakkert hus p� en h�yde med overblikk over Obersiggethal og den sveitsiske byen Baden ga en god hjemmebase for et eksepsjonelt aktivt og ogs� langt liv. Hans trofaste hustru og st�ttespiller igjennom et langt ekteskap, Ragnhild, bodde der fortsatt fram til sin nylige d�d i 2004.

Jan S. Vaagen, Institutt for fysikk og teknologi, UiB

Bilder hentet fra http://www.waloschek.de