Hovedside  |  NFS  |  Faggrupper  |  Aktuelt  |  FFV  |  Lenker  |  Arkiv  |  Medlemskap  |  Kontakt
>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikkr 2005

Verdens Fysikkr 2005

Bjrn Wiik av Lars Bugge

Bjrn Hvard Wiik ble fdt 17. februar 1937 p Eidslandet i Bruvik. Han skulle bli en fysiker med et stort navn internasjonalt. Foreldrene var Astrid og Hvard Wiik. Han hadde en dramatisk barndom. Hans far var en av lederne i en motstandsgruppe som sto i fare for bli rullet opp av tyskerne i 1944 og mtte g i dekning mens andre i familien flyktet til England.

Hans far m ha vrt en klok mann, og fikk Bjrn til dra til Tyskland s han kunne oppdage at det ogs fantes hederlige tyskere. Etter endt skolegang p Eidslandet og i Bergen, der han tok realartium i 1956, reiste han til det tekniske universitetet i Darmstadt for studere fysikk. Han avsluttet diplomarbeidet i 1963 og oppndde doktorgraden (dr.rer.nat.) i kjernefysikk i 1965.Deretter dro han til USA (Stanford University),der han ga viktige bidrag til utviklingen av en ny type akselerator (mikro- tronen). Dette kan sees som frste steg p Wiiks vei inn i rekken av betydningsfulle norske og norskttede akseleratorbyggere. Etter et par r ved Stanford Linear Accelerator Center fikk det tyske akselerator-senteret DESY (Deutsches Elektronen SYnchrotron) i Hamburg ham til returnere til Europa i 1972. DESY har en stab p ca 1500 og et rsbudsjett p over en milliard kroner. I 1976 ble han seniorforsker, i 1981 prosjektleder for det store akselerator-prosjektet HERA, og i mars 1993 generaldirektr for hele DESY. I tillegg var han fra 1981 professor ved universitetet i Hamburg. Han giftet seg med Margret Becker (Wiik). De fikk tre barn: Ivar, Astrid og Liv.

Bjrn Wiik var med p gjre epokegjrende oppdagelser som var viktige forutsetninger for at ingen fysiker idag tviler p eksistensen av byggestenene dypt inne i atomkjernene som heter kvarker. Wiik var ogs helt sentral i oppdagelsen av de skalte gluonene: partikler som trengs for at kvarker skal binde seg sammen, danne protoner og nytroner som til slutt bygger opp atomkjernene. Mange mener at dette arbeidet ville ha resultert i at Wiik fikk Nobelprisen i fysikk, Han levde dessverre ikke lenge nok til at dette kunne skje.

Fra Wiik ble generaldirektr ved DESY i 1993 var det ett prosjekt som var srdeles viktig for ham: oppn hyere energier p elektronene enn det man kan oppn i en ringformet akselerator. Mye takket vre Wiik planlegger n DESY bygge en skalt liner-akselerator, TESLA, der elektronenergiene kan bli vesentlig hyere. Typisk for Wiik var at han gikk inn for at denne akseleratoren blir kombinert med en skalt frielektron-laser som pner for nye eksperimenter innen biologi, kjemi og fysikk.

Han var professor II ved Universitetet i Bergen fra 1979, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi samt resdoktor ved Universitetet i Oslo. Sammen med P.Sding, G.Wolf og Sau Lan Wu fikk han i 1995 den prestisjetunge European Physical Society-prisen. Videre var han medlem av The American Academy of Art and Sciences, av Det Polske Vitenskapsakademi og han var res- professor i Krakow.

Bjrn Wiik oppholdt seg utenlands det meste av sitt liv. Men han var en hjemmekjr mann som ofte skte tilbake til fedrelandet og barndomstraktene sine. Han var til stor hjelp for norsk fysikk og stilte alltid opp for universiteter og forskningsrd s sant tiden tillot det.

Gjennom sine store faglige og menneskelige kvaliteter betydde Wiik svrt mye for norsk fysikk og for norske fysikere. Det var et slag for norsk og internasjonal fysikk at han ble revet bort i en ulykke i 1999.

Lars Bugge, Fysisk institutt, UiO