>>NFS>>Arkiv>>Verdens Fysikk�r 2005

Verdens Fysikk�r 2005

Bj�rn Wiik av Lars Bugge

Bj�rn H�vard Wiik ble f�dt 17. februar 1937 p� Eidslandet i Bruvik. Han skulle bli en fysiker med et stort navn internasjonalt. Foreldrene var Astrid og H�vard Wiik. Han hadde en dramatisk barndom. Hans far var en av lederne i en motstandsgruppe som sto i fare for � bli rullet opp av tyskerne i 1944 og m�tte g� i dekning mens andre i familien flyktet til England.

Hans far m� ha v�rt en klok mann, og fikk Bj�rn til � dra til Tyskland s� han kunne oppdage at det ogs� fantes hederlige tyskere. Etter endt skolegang p� Eidslandet og i Bergen, der han tok realartium i 1956, reiste han til det tekniske universitetet i Darmstadt for � studere fysikk. Han avsluttet diplomarbeidet i 1963 og oppn�dde doktorgraden (dr.rer.nat.) i kjernefysikk i 1965.Deretter dro han til USA (Stanford University),der han ga viktige bidrag til utviklingen av en ny type akselerator (mikro- tronen). Dette kan sees som f�rste steg p� Wiiks vei inn i rekken av betydningsfulle norske og norsk�ttede akseleratorbyggere. Etter et par �r ved Stanford Linear Accelerator Center fikk det tyske akselerator-senteret DESY (Deutsches Elektronen SYnchrotron) i Hamburg ham til � returnere til Europa i 1972. DESY har en stab p� ca 1500 og et �rsbudsjett p� over en milliard kroner. I 1976 ble han seniorforsker, i 1981 prosjektleder for det store akselerator-prosjektet HERA, og i mars 1993 generaldirekt�r for hele DESY. I tillegg var han fra 1981 professor ved universitetet i Hamburg. Han giftet seg med Margret Becker (Wiik). De fikk tre barn: Ivar, Astrid og Liv.

Bj�rn Wiik var med p� � gj�re epokegj�rende oppdagelser som var viktige forutsetninger for at ingen fysiker idag tviler p� eksistensen av byggestenene dypt inne i atomkjernene som heter kvarker. Wiik var ogs� helt sentral i oppdagelsen av de s�kalte gluonene: partikler som trengs for at kvarker skal binde seg sammen, danne protoner og n�ytroner som til slutt bygger opp atomkjernene. Mange mener at dette arbeidet ville ha resultert i at Wiik fikk Nobelprisen i fysikk, Han levde dessverre ikke lenge nok til at dette kunne skje.

Fra Wiik ble generaldirekt�r ved DESY i 1993 var det ett prosjekt som var s�rdeles viktig for ham: � oppn� h�yere energier p� elektronene enn det man kan oppn� i en ringformet akselerator. Mye takket v�re Wiik planlegger n� DESY � bygge en s�kalt line�r-akselerator, TESLA, der elektronenergiene kan bli vesentlig h�yere. Typisk for Wiik var at han gikk inn for at denne akseleratoren blir kombinert med en s�kalt frielektron-laser som �pner for nye eksperimenter innen biologi, kjemi og fysikk.

Han var professor II ved Universitetet i Bergen fra 1979, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi samt �resdoktor ved Universitetet i Oslo. Sammen med P.S�ding, G.Wolf og Sau Lan Wu fikk han i 1995 den prestisjetunge European Physical Society-prisen. Videre var han medlem av The American Academy of Art and Sciences, av Det Polske Vitenskapsakademi og han var �res- professor i Krakow.

Bj�rn Wiik oppholdt seg utenlands det meste av sitt liv. Men han var en hjemmekj�r mann som ofte s�kte tilbake til fedrelandet og barndomstraktene sine. Han var til stor hjelp for norsk fysikk og stilte alltid opp for universiteter og forskningsr�d s� sant tiden tillot det.

Gjennom sine store faglige og menneskelige kvaliteter betydde Wiik sv�rt mye for norsk fysikk og for norske fysikere. Det var et slag for norsk og internasjonal fysikk at han ble revet bort i en ulykke i 1999.

Lars Bugge, Fysisk institutt, UiO