Dr.scient. Gunnar Arisholm, Forsvarets Forskningsinstitutt, pressemelding

Forsker Jon Tschudi, SINTEF Elektronikk og kybernetikk, Oslo, begrunnelse.

Norsk Hydros Birkelandpris i fysikk

Forsker Dag Roar Hjelme, SINTEF Elektronikk og kybernetikk, Trondheim, begrunnelse.

Professor Jens Lothe, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, for fremragende forskningsinnsats i forbindelse med teori for strukturfeil i krystaller, for elastisitetsteori og nukleasjonsteori.

Professor Asle Sudbø, Institutt for fysikk, NTNU, for fremragende innsats i forbindelse med teori for høytemperatursupraledere.

Professor Koung-An Chao, Institutt for fysikk, NTH, for fremragende forskning i fysikk knyttet til halvleder-strukturer på nanometer-skala.

Førsteamanuensis Harald Bratsberg og førsteamanuensis Tom Henning Johansen, begge Fysisk institutt, UiO, for fremragende eksperimentelle studier av fenomenet magnetisk løfteevne (levitasjon) og dens stabilisering sideveis (lateralt) i forbindelse med høytemperatur-supraledere.

Professor Jens Feder og professor Torstein Jøssang, begge Fysisk institutt, UiO, for sitt arbeid med fraktale strukturer anvendt på områder fra porøse medier til biologiske systemer.

Professor Jon Magne Leinaas, Fysisk institutt, UiO, og dr. Jan Myrheim, Fysisk institutt, NTH, for fremragende teoretisk arbeid innen partikkelfysikk som har fått fundamental betydning for kondenserte fasers fysikk.

Arne Skjeltorp, IFE, for sitt fremragende arbeid med Ugelstadkuler.

Dr.Scient. Gunnar Arisholm, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, er tildelt Simrad Optronics fagpris i Elektrooptikk for sin forskning på metoder (optiske parametriske oscillatorer) for å fremstille nye bølgelengder (farger) fra laserlys.

Laserlys skiller seg fra annet lys ved at det er nesten helt ensfarget, og at det er mulig å fokusere til mye mindre områder. Det er disse egenskapene som gjør laserlys nyttig innen bl.a. materialbearbeiding, medisin, datalagring og til militære formål.

Bruksområdet for lasere er likevel noe begrenset av at de fleste lasere bare kan lage lys med en bestemt bølgelengde, og at det for noen bølgelengdeområder ikke finnes praktisk brukbare lasere.

Utvider nytten av laser
Optiske parametriske oscillatorer kan avhjelpe disse problemene ved altså å konvertere lyset fra en laser til andre bølgelengder. Dette er nyttig innen alt fra laserkirurgi til analyse av gass i atmosfæren. I militær sammenheng vil det eksempelvis være mulig å utvikle øyesikre laseravstandsmålere og motmidler til infrarødt styrte (varmesøkende) bakke-til-luft missiler - også kalt det nye terrorvåpenet, et våpen det er svært vanskelig og kostbart å beskytte seg mot.

Det er Norsk Fysisk Selskap (NFS) som annen hvert år deler ut Simrad Optronics fagpris i elektrooptikk. I begrunnelsen for pristildelingen til Gunnar Arisholm heter det blant annet at han "har gitt vesentlige bidrag til utviklingen av praktisk nyttige lyskilder basert på optiske parametriske oscillatorer, spesielt gjennom utviklingen av en meget avansert simuleringsmodell. Samtidig har han hatt ideer til design som representerer vesentlige trinn i utviklingen av praktiske systemer."

Professor Johan Moan, Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo tildeles Norsk Hydros Birkelandpris i Fysikk for 2003.

Prisen gis for fremragende forskning innen fysikk og er på kr 25 000. Prisen deles ut hvert annet år og er den mest prestisjetunge norske prisen innen fagområdet fysikk.

Lyset har vært hovedtemaet i Moans forskning. Han har utført en rekke pionerstudier av lysets virkning på biologiske og fysiske systemer.

Han er internasjonalt anerkjent som en av grunnleggerne av fotodynamisk kreftbehandling der man bruker kombinasjonen av kjemiske forbindelser og lys for behandling. Det samme gjelder aksjonsspektroskopi for å finne viktige biologiske fargestoffer og kartlegge deres oppførsel. Diagnostikk av kreft og andre sykdommer med lys er et annet sentralt tema i hans arbeider.

Han har dessuten arbeidet mye med solstrålings biologiske virkning (hudkreft, D-vitamin). Viktig i den forbindelsen har også vært studier av ozonlagets betydning.

Hans forskningsinteresser dekker fra strålingsbiofysikk, fotobiofysikk, DNA-skader og reparasjon av disse, til utvikling og studier av solkremer, samt detaljerte studier av ozonlagets og UV-strålingens betydning.

Professor Moan har vært redaktør av flere fagbøker i fotobiofysikk og har holdt en rekke
populærvitenskapelige radioforedrag, i tillegg til å være hovedforedragsholder på mange internasjonale kongresser. Han har veiledet en betydelig del av hovedfags- og doktorgradstudentene i dette feltet i Norge.

Forskningsresultatene som han har oppnådd har fått betydelig internasjonal anerkjennelse og han har mottatt en rekke priser og utmerkelser, nasjonalt og internasjonalt. Han har vært en meget aktiv og kreativ forsker i en årrekke og forskningen har holdt meget høy standard hele tiden. Miljøet ved fotobiofysikkgruppen ved Radiumhospitalet, ledet av professor Moan, er i dag et av verdens ledende miljøer innen denne type forskning. Flere patenter er basert på forskningsresultatene ved gruppen og det norske selskapet PhotoCure er etablert basert på noen av disse patentene.

Norsk Fysisk Selskap tildeler Undervisningsprisen 2003 til lektor Bjørn Bjørneng, Dokka videregående skole.

Begrunnelse
Prisvinneren har i en årrekke, gjennom arbeid av høy faglig kvalitet, bidradd til å styrke fysikkundervisningen i norsk skole. Han har vært en inspirator, og fremmet fysikkfaget på alle nivå i utdanningssystemet - fra barnehage til universitet.

Gjennom utarbeiding og gjennomføring av mer enn 100 kurs nasjonalt og internasjonalt har prisvinneren bidratt til skolering av fysikklærere. Kursene og materiellet han har utarbeidet har høstet mange lovord.

Prisvinneren har aktivt bidratt til å holde debatten om fysikkfaget levende. Gjennom artikler, hefter, bøker og fordrag, senest på årets fysikermøte, har han vært med å sette fysikkfaget på dagsorden, så vel i den offentlige debatt, som mer internt i fysikkmiljøet.

I løpet av tiden som styreleder bidro prisvinneren sterkt til utviklingen og ombyggingen av Solobservatoriet på Harestua til astronomisk skole- og kurssenter - et senter som har gitt inspirasjon til mange skoleelever.

De senere år har han vært med og utvikle fysikkfaget spesielt gjennom arbeid med å ta kalkulatoren aktivt i bruk i faget. Han er i dag også med i en gruppe som lager alternativ eksamen i 3FY, en eksamen som har både en teoretisk og en praktisk komponent.

Prisvinneren har gjennom mer enn 40 års aktiv innsats i undervisningsstilling arbeidet for å fremme fysikkfaget i skolen. I en tid da fysikken trenger oppmerksomhet er det en glede å være vitne til en lærer som har klart å forene en aktiv produksjon med det å være en inspirator til egne elever på grasrotplanet.

Det er derfor en glede å kunne gi årets undervisningspris til Bjørn Bjørneng!

Jon Tschudi er siv.ing. fra Teknisk fysikk, NTH 1988, og arbeidet i perioden
1989-94 ved Norsk Elektrooptikk med utvikling av HF-gassensorer. Fra 1994 har Jon Tschudi vært ansatt ved SINTEF, hvor han blant annet står bak teknologien til fingeravtrykksensoren til Idex AS. Alle tre teknologier er patentert.

Personalia
Per Jerstad er født i 1943 i Drangedal i Telemark og er utdannet cand.real. fra Fysisk institutt, Universitetet i Oslo i 1971 med hovedoppgave innenfor Faste stoffers fysikk. Han har praktisk pedagogisk utdanning fra Universitetet i Oslo i 1971. Han har flere opphold i utlandet der han har studert både faglige og pedagogiske emner, spesielt innen evaluering og fysikkundervisning. Hans spesielle interesse har vært læreplanutvikling og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i fysikkundervisning. Han var lektor i matematikk og fysikk ved Vinstra videregående skole fram til 1979, for deretter å flytte til Møglestu videregående skole i Lillesand.

Jerstad har vært medforfatter til fysikklæreverket Rom-stoff-tid siden 1982 og til et læreverk for naturfag grunnkurs i 1. klasse videregående skole. Til disse verkene utarbeidet han også lærerveiledninger. I tillegg har han utviklet mindre hefter til bruk i fysikkundervisning i videregående skole.

Jerstad bidro til å skrive hovedutkastet til den store revisjonen av læreplanen for fysikk i 1982. Han har også vær vært medlem av og ledet eksamensoppgave-kommisjonen i fysikk.

Per Jerstad har gitt en lang rekke kurs om fysikkundervisning rundt omkring i landet. Spesielt innenfor sin egen region har han gjennom kurs bidratt til kompetanseheving innen fysikk for lærere på lavere klassetrinn. For tiden leder han et lokalt treårig prosjekt "Bedre skole for alle" innen differensiering i undervisning. Han deltar også i flere prosjekter knyttet til pedagogisk bruk av IKT i fysikkundervisning.

Også utenfor skolen bidrar Per Jerstad til å spre kunnskaper om fysikk gjennom foredrag og kåserier, spesielt innenfor områdene astrofysikk og naturvitenskap og tro.

1. Omfattende forfatterskap av en rekke bøker og hefter for bruk i fysikkundervisning i videregående skole. Bøkene er i hovedsak skrevet for naturfaget i 1. klasse i videregående skole, mens heftene omhandler emnet romfart på ulike måter, et spennende og aktuelt emne som til nå ikke har fått plass i læreplanene. Stoffet presenteres på en engasjerende måte slik at det egner seg ypperlig som tilleggsstoff i 3FY. Heftene er utgitt i samarbeid med Norsk Romsenter.
2. Aktiv kursvirksomhet omkring emnet Romfart, med fysikklærere i videregående skole som målgruppe. På den måten har Nils Fløttre bidratt sterkt til at emnet romfart har kommet på dagsorden i norsk skolefysikk. Nils Fløttre har i tillegg lang erfaring fra mer enn 30 års fysikkundervisning i norsk gymnas/videregående skole. Han har undervist i fysikk på alle trinn i den videregående skolen og har i tillegg vært sensor i 3FY i en fireårsperiode.

1. Falch har vært initiavtivataker til og deltatt aktivt på årlige heldagssamlinger for 3FY elever på Universitetet i Bergen.
2. Falch har vært en aktiv medarbeider for Skolelaboratoriets Fysikkforum med innlegg og demonstrasjoner. Dette er samlinger for fysikklærere i Bergensområdet som har hatt stor betydning for miljøet.
3. Falch har deltatt i læreplanaarbeid, tatt initiativ til å utarbeide innlegg og høringer som angår fysikkfagets stilling i norsk skole og bidratt til å spre informasjon om dette i samfunnet og i fysikkmiljøer på universitets nivå.
4. Falch har utviklet demonstrasjoner og elevforsøk. Han har arbeidet for å fornye innholdet i fysikkplanen og har utviklet utstyr for elever innen elektronikk og teknologi.
5. Falch har vært medforfatter til et læreverk for fysikk i videregående skole. Han har også vært aktivt med for å etablere Norsk Fysikklæreforening.